Gjeldspolitikk på vårmøtene

Forrige uke deltok Slett U-landsgjelda på Verdensbanken og IMFs vårmøter i Washington DC. Der lobbet SLUGs Astrid Iversen og Maren Hemsett for mer ansvarlig gjelds- og utlånspolitikk hos banken og fondet. Mens Verdensbanken er i ferd med å revidere sikringstiltak knyttet til utlån, er IMF i ferd med å revidere sine gjeldsbærekraftsanalyser. SLUG ønsker at begge institusjonene skal legge FNs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak til grunn for utlånspraksis.

Verdensbanken og IMF er blant verdens største utlånsinstitusjoner og er viktige normsettere i internasjonal utlånspraksis. Derfor jobber SLUG aktivt for å påvirke de internasjonale finansinstitusjonene (IFIene) til å bli mer ansvarlige. 

Ny Verdensbank-strategi avspeiler norsk utviklingspolitikk

Den norske regjeringen har en sterk IFI-politikk og arbeider for økt åpenhet i institusjonene. I vår har utviklingsminister Heikki Holmås blant annet arbeidet med å få prinsippene i regjeringens fordelingsmelding inn i Verdensbankens nye strategi.

Etter Jim Yong Kim tok over styringen av Verdensbanken i fjor har banken økt fokuset på strukturelle årsaker til fattigdom. På vårmøtene lanserte banken sin nye strategi med to hovedpilarer: fattigdomsbekjempelse og fordeling av velstand. Fremover vil vi se en dragkamp om definisjonen av fordeling og hvilke verktøy som skal anvendes. Det er avgjørende at strategien får faktiske politiske konsekvenser og ikke forblir fine, men tamme, ord. Norske myndigheter er særlig fornøyd med det nye fokuset og jobber for mer konkrete mål og verktøy for at fordelingsstrategien skal inkluderes i bankens landprogrammer.

Norske myndigheter har tidligere fremmet FNs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak, men i år unnlot de å fremme prinsippene. Bankansatte og styrerepresentanter hevder Verdensbanken allerede følger FNs prinsipper, men SLUG mener det likevel er viktig for prinsippenes troverdighet at Verdensbanken implementerer dem og støtter dem offentlig. SLUG har fremmet forslaget i mange fora allerede og håper den norske regjeringen også vil gjøre dette ved neste anledning.

Verdensbanken som utlåner

Verdensbanken gjennomfører nå en rekke reformer for å gjøre det lettere for land å ta opp lån. Bankens utlån består i hovedsak av to utlånsprogrammer: investeringslån (Investment Lending) og budsjettstøtte (Development Policy Loans). Som en del av bankens såkalte moderniseringsagenda blir også innkjøpspraksis ("procurement policy") og sikringstiltak ("safeguards") revidert, og et nytt utlånsvindu som låner ut penger uten betingelser er i sin pilotfase (les Bankens nye utlån vekker gamle bekymringer). Det var mye fokus på revideringen av safeguards på vårmøtene i år. Safeguards er en form for forsiktighetsregler som anvendes i bankens investeringslån. Revisjonen ble sparket i gang i fjor høst og sivilsamfunnsgrupper frykter at den vil føre til en utvanning av forsiktighetsreglene som skal at bankprosjekter ikke fører til miljøødeleggelser og menneskerettighetsbrudd.

Blant sivilsamfunnskravene som ble drøftet under vårmøtene var en utvidelse av sikringstiltakene til å dekke flere områder som kjønn, arbeidsrettigheter og landrettigheter, som faller utenfor dagens regelverk. Under vårmøtene spilte norsk sivilsamfunn inn at banken må være en ansvarlig långiver og at den må vurdere nøye hvilken kapasitet låntakerland har til å gjennomføre egne analyser. Revisjonen av sikringstiltak var også en stor del av brevet SLUG sendte inn til den nordisk-baltiske styrerepresentanten i banken i forkant av vårmøtene, sammen med andre nordiske og baltiske sivilsamfunnsgrupper (les brevet her). Førsteutkastet til nye "safeguards" kommer i juli i år.

Kritikere mener bankens moderniseringsagenda er et forsøk på å styrke bankens forutsetninger for å konkurrere om låntakere med Kina og Brasil. SLUG mener at banken må legge fra seg ambisjoner om å låne ut så mye som mulig og heller satse på å låne ut så ansvarlig som mulig. Derfor foreslår vi i at bankens utlånspraksis og politikk bør bygge på FNs retningslinjer for ansvarlig utlån og låneopptak (les Historiske retningslinjer for ansvarlig utlån). I tillegg ble andre spørsmål angående utviklingsfinansiering drøftet, som Verdensbankens private lånearms (IFC) bruk av finansielle mellomledd og målene som brukes i bankens årlige "Doing Business"-rapporter. Les mer om dette i Forums rapport fra vårmøtene.

Pengefondets analyser av bærekraft

I mars i år diskuterte IMFs styre fondets analyser av gjeldsbærekraft. Disse analysene legger begrensninger på hvor mye og hvilken type lån et land kan få, for å forhindre at land bygger opp ikke-bærekraftig gjeld. Disse analysene ble sist revidert i 2009 (les Fortsatt svake analyser av gjeldsbærekraft), og det internasjonale gjeldsbildet har endret seg ganske mye siden da. IMFs styre har nå etterlyst en ny revisjon av bærekraftsanalysene, noe fondets sekretariat vil arbeide med i månedene som kommer. Fondet åpner for input fra relevante parter, som medlemsland, utlånere, multilaterale institusjoner og sivilsamfunn. Møter med sivilsamfunn er allerede spikret i Brussel og Stockholm i mai.

Slett U-landsgjelda har lenge kritisert måten gjeldsbærekraftsanalyser blir gjort på. SLUG mener privat gjeld også må tas inn i disse analysene og at statens mulighet for å investere i innbyggernes menneskerettigheter, som utdanning og helse, børe være en del av analysen. I FNs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak fastslås det at långiver har et ansvar for å foreta realistiske vurderinger av låntakers kapasitet til å betjene lån. IMF har imidlertid fått kritikk for å foreta urealistiske og overoptimistiske vurderinger av lands betalingsevne. Dette er særlig bekymringsfullt nå som en tredjedel av lavinntektsland er i fare for å havne i nye gjeldskriser og Det internasjonale gjeldssletteinitiativet for fattige gjeldstyngede land (HIPC) er i sin sluttfase.

SLUG vil komme med konkrete innspill til fondets gjeldspolitikk på konsultasjoner fremover. Gjeldsbærekraft var også en stor del av brevet SLUG sendte til den nordiskbaltiske styrerepresentanten i IMF sammen med nordiske og baltiske sivilsamfunnsorganisasjoner. Andre tema var styrereform og manglende åpenhet i institusjonen.

Gjeldsslette i Washington

På et av sivilsamfunnsarrangementene i Washington DC ble behovet for en ny gjeldsslettemekanisme diskutert. Dette har kommet særlig i fokus i kjølvannet av gribbefondet NML Capitals rettsak mot Argentina i vår. Både FNs gjeldsekspert Yuefen Li og Alejandro Consentino fra Argentinas finansdepartement pekte på at gribbefondssaken illustrerer behovet for en uavhengig og forutsigbar gjeldsslettemekanisme. Les mer om Argentina-caset i SLUGs innlegg Dommedag i gjeldskamp (Dagens Næringsliv) og i denne ukas The Economists: Sovereign Debt Markets: An Illusory Haven.


Les mer:

Rapport fra IMF og Verdensbankens vårmøter (Forum)
Vårmøter i Verdensbanken og IMF (SLUGBLOGG)
All you need to know: World Bank-IMF spring meetings 2013 (Bretton Woods Project)
SLUG i DC: Innspill til Verdensbanken og IMF
(SLUG)
Snart klar for vårmøter (SLUGBLOGG)
Verdensbanken vedtar lånereform
(SLUG)
Hold på din kritiske sans, Holmås!
(SLUG)
Banken bør sikre lånekvalitet, ikke kvantitet
(SLUG)
Spring Meetings (IMF og Verdensbankens offisielle sider for vårmøtene)
Spring meeting schedule (Bretton Woods Project)
World Bank meeting calendar (Bank Information Center)
IMF and World Bank Spring Meetings (Center for Global Development)

Foto: Representanter fra SLUG og Kirkens Nødhjelp spiser lunsj i kantina i Verdensbanken med representanter fra Eurodad og Oxfam.



Les også: