Gjeldsproblemer utenfor Europa

Vestlige land og IMF har hendene fulle med Europas gjeldsproblemer. Samtidig havner andre land og regioner i stadig større gjeldsproblemer. Disse landene får langt mindre oppmerksomhet enn Europa, selv om løsningene på problemene kan vise seg å være de samme. 

I april var SLUG i Washington DC for å følge Verdensbanken og IMFs vårmøter. Brorparten av IMFs lån går i dag til eurolandene og fondets hovedfokus under vårmøtene var hvordan man kan løse eurolandenes gjeldskriser. Representanter fra de europeiske styrestolene mener at IMF har nok penger til å kunne bidra i andre regioner hvis nye kriser skulle oppstå. Samtidig diskuteres det hvorvidt fondet faktisk har nok menneskelige ressurser til å overvåke og forebygge nye kriser når alt fokus er på Europa. 

Jamaicas eksempel

Jamaica har hatt et en stor gjeldsbyrde de siste førti årene, og har mottatt redningslån fra IMF siden 1977. I 2004 var gjeldsraten på sitt høyeste noensinne og tilsvarte 143% av BNP. Landet bruker i dag dobbelt så mye på gjeldsnedbetalinger som på helse og utdanning til sammen, og det ser ut til at flere av tusenårsmålene ikke vil nås [1]. Nå vil IMF igjen gi Jamaica et lån på 1 milliard dollar for at landet skal klare å innfri sine gjeldsnedbetalinger de neste årene. Detaljene rundt låneavtalen er ennå ikke klare, men det vil antagelig bli

fire nye år med økonomiske innstramninger. Jamaicas økonomi har nesten ikke vokst de siste 20 årene og satsingen på både helse- og utdanning har sunket siden 1990. Likevel gjentar IMF de samme innstrammingsprogrammene, i stedet for å finne alternative måter å få landet ut av gjeldskrisen på.

Nye tendenser: innenlandsgjeld og private garantier

Damien King, leder av institutt for økonomi ved University of the West Indies, forteller at hoveddelen av Jamaicas gjeld er innenlandsgjeld fra private utlånere. King trekker frem to hovedårsaker til at Jamaica i dag tar opp nye lån. For det første stiller myndighetene mange garantier for private selskaper. Dette er såkalte betingede forpliktelser, som blir statsgjeld om selskapet ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser. Det vil si at store deler av landets gjeld stammer fra lån som staten ikke har tatt opp direkte. For det andre tar Jamaica opp nye lån for å betale ned på gamle.

Collins Magalasi, leder av det afrikanske gjeldsnettverket Afrodad, og Carlos Alonso Bedoya fra det latinamerikanske nettverket Latindad, sier at de kjenner igjen tendensene og mekanismene beskrevet i Jamaicas tilfelle fra henholdsvis Afrika og Sør-Amerika. Det man ser er at en stadig større andel av gjelden er innenlandsgjeld og stammer fra statlige
garantier til private aktører. Slik gjeld regnes ikke med i IMFs vurderinger av gjeldsbærekraft, slik at land kan ha skyhøye gjeldsbyrder uten å kvalifisere til internasjonal gjeldsslette.
Både Magalasi og King mener dette viser tydelige mangler i IMFs overvåkning av lands økonomiske bærekraftighet, noe som kan hindre fondet i å oppdage og avverge kommende
kriser.

Vanskelig forhandlingssituasjon

Jamaica har lenge vært kategorisert som et mellominntektsland og har aldri fått slettet utenlandsgjeld gjennom det internasjonale gjeldssletteinitativet HIPC. At store deler av

gjelden nå er innenlandsgjeld vanskeliggjør også gjeldsslette, fordi det hevdes at dette vil svekke den interne økonomien ved reduserte utenlandsinvesteringer.

For å bedre gjeldssituasjonen har Jamaica to ganger tidligere reforhandlet låneavtalene sine, men disse forhandlingene har bare omfattet innenlandsgjelden. King sier at Jamaica gjorde dette for å overbevise omverden om at landet ikke har alvorlige betalingsproblemer. Jamaicanske myndigheter er redde for at en restrukturering av utenlandsgjelden vil gå utover landets rykte på det internasjonale finansmarkedet. King påpeker også det er vanskelig å gjennomføre en restrukturering av utenlandsgjelden fordi gruppen av utenlandske kreditorer er så sammensatt at det vil være svært vanskelig å komme til enighet.

Løsninger?

Collins Magalasi peker på at det er nettopp i situasjoner som denne at en åpen og uavhengig gjeldsforhandlingsmekanisme vil være nyttig. – En slik mekanisme vil kunne sørge for at låntager og utlånere kommer sammen og finner frem til en bærekraftig betalingsplan, sier han. Alle utlånere vil bli behandlet likt og låntagerlandene vil i mindre grad frykte et dårlig rykte på det internasjonale finansmarkedet, ettersom restrukturering og gjeldsslette skjer innenfor faste rammer. Dessverre ser det ut til at land som Jamaica må vente på at Europa får håndtert sine egne gjeldsproblemer før verdenssamfunnet får øynene opp for at gjeldskriser er et globalt problem som krever globale løsninger.


Kilder:
1: The Guardian: http://www.guardian.co.uk/global-development/poverty-matters/2013/apr/16/jamaica-decades-debt-damaging-future
2: Latindad: http://www.latindadd.org/economiacritica/?p=1128

Artikkelen er basert på intervju med Dr Collins Magalasi, Carlos Alonso Bedoya og Damien King under vårmøtene i Washington DC, april 2013.

Teksten stod på trykk i Gjeldsbrevet 1, 2013



Les også: