IMF i Nord-Afrika– en trussel mot demokrati og vekst?

Etter revolusjonene i 2011 har både Tunisia og Egypt forhandlet om låneavtaler med IMF. Tunisias lån er nettopp godkjent mens Egypts fortsatt venter godkjenning. Forhandlingene har funnet sted bak lukkede dører og til tross for store folkelige protester mot lånene. Innbyggerne i de ferske demokratiene kritiserer manglende åpenhet rundt forhandlingene, manglende offentlig debatt om landenes økonomiske politikk og de er svært kritiske til betingelsene som stilles.

Etter den arabiske våren som veltet diktatorene Mubarak og Ben Ali i 2011 har Egypt og Tunisia vært preget av uroligheter. Tunisia og Egypt har begge opplevd svekket vekst de siste årene, i stor grad på grunn av eurokrisa som har ført til redusert etterspørsel etter tunisiske og egyptiske varer og en nedgang i turisme til regionen.

Begge landene har store budsjettunderskudd som må adresseres på en eller annen måte, og det er dette IMF-lånene er ment å gjøre. Tunisia har også blitt nedgradert av kredittratingbyrået Moody's tidligere i år, og myndighetene håper IMF-lånet vil styrke kredittratingen til landet.

Manglende åpenhet truer demokratiet

- Tunisia styres nå av en midlertidig regjering, og det at denne regjeringen tar opp lån på vegne av befolkningen er svært uheldig, sier parlamentsmedlem for partiet Congress for the Republic, Mabrouka Mbarek. Hun hevder IMFs inntog i Tunisia og måten fondet har operert på i landet tyder på at fondet tar lite hensyn til demokrati. Mens Egypt fikk vedtatt en grunnlov i desember 2012 er den tunisiske grunnloven fortsatt under utarbeidelse. Å ta opp en rekke lån uten at det finnes lover som regulerer låneopptakene mener sivilsamfunn i Tunisia er illegitimt.

Det er uheldig at økonomiske reformer blir til som et resultat av forhandlinger med internasjonale institusjoner i stedet for på bakgrunn av offentlig debatt. Forskningsinstitusjonen Tunisian Institute for Strategic Studies (ITES) er kritiske til regjeringens manglende vilje til å informere tunisiske innbyggere. ITES har funnet ut at IMF har fått informasjon om den tunisiske økonomien som er langt mer negativ enn den informasjonen som har vært tilgjengelig for tunisiske borgere og som ble brukt til å utarbeide Tunisias offentlige budsjett bare noen måneder i forveien.

Sivilsamfunn i Egypt, som i Tunisia, er frustrerte over mangelen på åpenhet og informasjonsdeling fra regjeringens side. Dr. Mohga Kamal-Yanni skriver på Oxfams blogg at regjeringens økonomiske plan og forhandlinger med IMF i stor grad har blitt holdt hemmelig. I tillegg er mange bekymret for at låneavtalen ble hastet gjennom uten at regjeringen egentlig har mandat til å ta opp et slikt lån.

Mohammed Mossallem fra organisasjonen Egyptian Initiative for Personal Rights (EIPR) mener det er liten tvil om at IMF har stor innflytelse på regjeringen, noe som ble spesielt tydelig da regjeringen nektet å offentliggjøre den nasjonale reformplanen for økonomien før den hadde blitt revidert og godkjent av IMF. Mossallem peker på at innbyggerne i Egypt har blitt fullstendig ekskludert fra avgjørelser om Egypts økonomi etter revolusjonen og at økonomiske spørsmål ikke engang diskuteres av parlamentet. EIPR kjemper nå for en rekke reformer i Egypt for å sikre ansvarlighet i låneprosesser.

IMF krever innstramminger

IMF-betingelser har blitt kraftig kritisert helt siden 1980-tallet, mange har protestert mot IMF-betingelsene som stilles i eurosonen, og det er derfor ingen overraskelse at betingelsene også kritiseres i de ferske demokratiene i Midtøsten. Mariem Ben Adid fra Arab Governance Institute mener betingelsene som knyttes til IMF-lånene til Tunisia, som kutt i subsidier, økt moms og høyere rente, vil svekke Tunisias økonomi og levestandarden til innbyggere flest.

IMF-betingelsene krever også reform av banksektoren i Tunisia. Det er allment mistenkt at bankene har vært involvert i grov korrupsjon som var vanlig under Ben Ali. Det er også allment mistenkt at familiemedlemmer og venner av Ben Ali har kunnet skaffe seg midler og billige lån fra de offentlige bankene uten særlig regulering. Mange av lånene har ikke blitt tilbakebetalt og nå er det snakk om at midler fra IMF-lånet skal gå til å rekapitalisere disse bankene.

Sivilsamfunnsorganisasjonen ACET jobber for en gjeldsrevisjon i Tunisia for å identifisere eventuell illegitim gjeld. Til tross for at ideen ble lansert i parlamentet i fjor har revisjonen ennå ikke blitt vedtatt (les mer om tunisisk gjeldsrevisjon i rapporten Exportable).

Betingelsene som stilles til Egypt er ikke stort forskjellige. Istedenfor å bidra til en tydelig strategi for vekst og arbeidsplasser er avtalen med IMF at Egypt skal fjerne energisubsidier, øke momssatsene og gjøre den egyptiske valutaen mer fleksibel. Dette til tross for at mange egyptere allerede har protestert på grunn av energikrisa i landet.


Kilder og videre lesing:

IMF Loan Finalized After Months of Delays and Debate (TunisiaLive 2013)
Tunisian Officials to Meet with IMF Over Controversial Loan (TunisiaLive 2013)
Dancing on hot sand: Egypt and the IMF (Oxfams blogg 2013)
Democracy: ”an enemy to the IMF”? (Bretton Woods Project 2013)
IMF Approves Loan For Tunisia; Now Come The Reforms
(The Wall Street Journal 2013)
In the Absence of a Comprehensive Economic Strategy and Planning: Is Egypt's Debt Policy a Recipe for a Disaster?
(Egyptian Initiative for Personal Rights 2012)
Morsi adviser blames IMF for delaying Egypt $4.8bn loan agreement (Financial Times 2013)
Egypt-IMF: More trouble (Financial Times 2013)
Egypts diktatorgjeld vekker protester i vesten (SLUG 2012)
Egypt: Ferdige med urettferdighet (SLUG 2011)
Norges fordringer til Tunisia, Egypt og Bahrain (Kirkens Nøhjelp 2011)
Gjeldsrevisjon for Tunisia (SLUG 2011)
Brev fra arabiske NGOer (SLUG 2012)
Visjon, revolusjon, gjeldsrevisjon (SLUGBLOGG 2012)
Egypt should not take a new IMF loan (Rick Rowden 2011)

Foto: IMF-leder Christine Lagarde i diskusjon med tunisiske myndigheter i fjor.