Når gribbene kommer (Bergens Tidende)

Når alt håp er ute, kommer åtseleterne for å feste. Såkalte gribbefond har begynt fortæringen av Hellas, og de er fortsatt ikke ferdig med Argentina - ti år etter at landet gikk konkurs. Les Bergens Tidendes artikkel om gribbefond, Hellas og Argentina. 

Bergenstidendebildeavgribbevinge-size470x1200quality75

Hellas mener selv de ikke hadde noe valg. I mai i fjor overførte de den nette sum av tre milliarder kroner til skatteparadiset Cayman Islands, til tross for høylytte advarsler. Mottakeren var Kenneth Dart, en amerikansk investor som har spesialisert seg på å skvise penger ut av land i krise.

- De tok oss på vårt aller svakeste, sa den greske statsministerens rådgiver Gikas Hardouvelis, etter utbetalingen.

Det er få som er mer fryktet blant nasjoner i krise enn Kenneth Dart. Han leder et av verdens største såkalte vulture funds - gribbefond. Disse fondene tjener penger på de svake og desperate.

Gribbene kjøper opp gjeld like før en konkurs eller gjeldssanering. Banker og andre kreditorer selger ofte slik gjeld til sterkt reduserte priser. Så setter gribbefondene nebbet i strupen på offeret, og forlanger 100 prosent tilbakebetaling. Hvis gjeldsslaven nekter, går de rettens vei. Og de slipper ikke taket - rettssakene kan ta årevis.

Dart kjøpte greske statsobligasjoner til 60-70 prosent av verdien. Han fikk utbetalt 100 prosent. Det vil si at han tjente omkring én milliard kroner på utbetalingen i mai. Mens amerikaneren kunne kose seg med en feit fortjeneste på sin investering, ble greske banker og institusjoner tvunget til å godta en nedskriving på 75 prosent, en bitter pille å svelge.

Og det er neppe siste gang Hellas får føle gribbenes nebb - de sitter fortsatt på obligasjoner verdt mange milliarder.

Gribbefondene har ofte en eventyrlig fortjeneste på sine angrep på hjelpeløse gjeldsofre. De begynte med å angripe fattige utviklingsland på nittitallet. Peru ble det første store byttet. Et gribbefond kjøpte gjeld til halv pris, og forlangte full tilbakebetaling. Peru var midt i forhandlinger om restrukturering. Gribbefondet saksøkte, fikk medhold, og innkasserte 350 millioner kroner. De hadde betalt 70 millioner kroner for gjelden - en fortjeneste på over 400 prosent.

Gjelden fondene snapper opp er ofte flere tiår gammel. Mange afrikanske land har blitt saksøkt for gjeld de tok opp på syttitallet, med krav om renter og renters renter. Fondene har til og med krevd å få beslaglegge bistandsmidler til noen av verdens fattigste og mest utarmede nasjoner.

Argentina, onsdag kveld. Det er en triumfens dag. Krigsskipet ARA Libertad blir ønsket velkommen hjem av president Cristina Fernández de Kirchner, et korps og tusenvis av jublende mennesker. Libertad hadde blitt holdt mot sin vilje i Ghana i nesten tre måneder. Et amerikansk gribbefond hadde presset den ghanesiske staten til å beslaglegge skipet. Dette er et av mange pressmiddel fondene bruker mot gjeldstyngede stater.

- Det kreves enormt med penger for å drive et effektivt gribbefond. Du må ha råd til å drive saker gjennom rettapparatet i årevis, og hyre de beste advokater, sier jussprofessor Mitu Gulati ved Duke University, som er ekspert på feltet.

Argentina har slåss mot gribbefondet NML Capital ti år. Saken verserer fortsatt i rettssalene i New York, og følges av hele finansverdenen.

- Det er kanskje den viktigste rettssaken for finansbransjen de siste 100 årene, sier Gulati.

Foreløpig har det gått gribbenes vei.

Argentinas økonomi kollapset i 2002, da landet ikke klarte å betale gjelden sin. De fleste kreditorene inngikk en avtale om delvis tilbakebetaling og nye aksjer i bytte for de gamle. Men ikke gribbefondene. De hadde kjøpt opp gjelden billig, men ville ha full gevinst. I oktober i fjor bestemte en dommer i New York at Argentina skulle betale over ti milliarder kroner til NML. Argentina ble rasende.

- Vi vil ikke belønne lånehaier som kjøpte obligasjoner til spottpris, og som avslo en avtale som ville gi dem en god profittmargin, men i stedet ba om mye mer, mange ganger beløpet de brukte, uttalte Argentinas utenriksminister Hector Timerman.

- En verden uten disse åtseleterne er ikke bare en fordel for mitt land, men for andre fattige land i Afrika og Latin-Amerika.

Paul Singer er, ved siden av Kenneth Dart, den mest kjente av gribbefondsinvestorene. Det er Singer som er hovedmannen bak kampen mot Argentina. Han var også blant Mitt Romneys sterkeste støttespillere under valgkampen i høst. Gribbefondene bruker også politisk innflytelse til å pushe sin sak. De har ved flere anledninger forsøkt å påvirke amerikanske politikere til å endre lovene til sin fordel.

I tilfellet Hellas har de fått hjelp av finansindustriens mektige lobbyorganisasjoner, ifølge The New York Times. Amerikanske og europeiske fond har spekulert heftig i gresk gjeld det siste året. Hellas har betalt av frykt for langtrukne søksmål.

Sentral i kampen var Washington-baserte The Institute of International Finance, som har vært direkte involvert i forhandlingene om Hellas’ fremtid. «Instituttet har spilt på frykten i Brussel, Roma og Madrid for at en for hard linje mot fondene vil skape en ny runde med kaos i markedene,» skriver avisen.

– Fondene har stor politisk effekt, men er jo er en bitteliten del av finansmarkedet, sier professor Anna Gelpern ved American University i Washington. – Men problemet deres er at jo mer eksponert de blir, jo mindre liker de det. De vil helst operere utenfor offentlighetens søkelys. Når de får oppmerksomhet blir det vanskelig for dem. Til og med bankforeningen støtter Argentina.

Ikke alle mener gribbefondene er en uting. Selv argumenterer de for at de har omtrent samme funksjon som sine navnebrødre i naturen, de renser opp landskapet for forråtnelse.

- Jeg synes ikke det de gjør er uetisk, selv om det kan være uspiselig, sier gjeldsekspert Mitu Gulati.

-Vi trenger ikke å like dem, men vi trenger dem faktisk for å innføre disiplin i markedet.

Argumentet er at gribbefondene minimerer risiko fordi de sikrer at det alltid er noen som vil kjøpe råtten gjeld. Dermed holder de renten nede, noe som faktisk kommer land i krise til gode.

Norge har vært aktivt involvert i bekjempelsen av gribbefondene. I 2007 fikk Nicaragua hjelp til å kjøpe opp og slette gjeld slik at gribbefondene ikke skulle få satt klørne i landets vaklende økonomi. Den norske regjeringen kjemper også for strengere lovgivning. Storbritannia innførte for to år siden en lov som gjør det vanskeligere å spekulere mot u-land. FN arbeider dessuten for å innskrenke fondenes spillerom. Men Gulati mener de er her for å bli.

- Jeg tror ikke amerikanske lovgivere vil stanse dem, tvert imot. Og det er fortsatt uklart hva langtidseffekten vil bli. Kanskje vil trusselen fra dem virke oppdragende. Kanskje vil de ha en positiv påvirkning i etterpåklokskapens lys?


KILDER: «Vulture Capitalism» av Aram Roston, Reuters, The Financial Times, The Economist, The New York Times, «What Is a Vulture Fund» av Kenneth Fukuda v/University of Iowa, Athens News, Finance Watch, slettgjelda.no mm

Les mer om gribbefond
Last ned Gjeldsbrevet med gribbefond som tema
Les Århundrets gjeldskamp: Argentina vs. gribbene

Bilde: Bergens Tidende



Les også: