Norske oljepenger i Israel (Klassekampen)

Lørdag 16. mars skrev styreleder i Slett U-landsgjelda, Catharina Bu, Anna Lund Bjørnsen, lederi Fellesutvalget for Palestina og Ingeborg Moa, politisk rådgiver i Norsk Folkehjelp om Oljefondets investeringer i Israel. - Det er ikke bare på tide med etiske retningslinjer for stats­obligasjoner; vi er langt på overtid! sier forfatterene.

CatharinaBusvarthvitt

Innlegget er en oppfølger til Klassekampens artikkel "Satser milliarder i Israel - Oljefondet har mer enn tjuedoblet sine investeringer i israelsk statsgjeld på bare ett år" som sto på trykk 9. mars.

I løpet av de siste årene har Finansdepartementet trukket ut flere av investeringene fra Statens Pensjonsfond Utland (populært kalt Oljefondet) med forbindelser til den israelske okkupasjonen.

Dette gjelder blant annet Elbit systems, Africa Israel Investments og Danya Cebus. Grunnlaget for disse avgjørelsene var Etikkrådets anbefalinger, som igjen er basert på de etiske retningslinjene til Oljefondet. Begrunnelsene til Etikkrådet var basert på at selskapenes aktiviteter i de okkuperte palestinske områdene var av en slik natur at Etikkrådet mente at fondets investeringer i selskapene ville utgjøre en «uakseptabel risiko for fondets medvirkning til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig- eller konfliktsituasjoner» eller «en uakseptabel risiko for medvirkning til grove brudd på grunnleggende etiske normer».

1. desember 2010 ble det innført regler om at Oljefondet ikke skal investeres i statsobligasjoner fra land som det er vedtatt FN-sanksjoner mot, eller andre internasjonale tiltak av stort omfang. Dette har ikke ført til noen endringer i praksis. Det vil si at Norge investerer i statsobligasjoner fra land som står ansvarlig for grove menneskerettighets- og folkerettsbrudd, som for eksempel Israel.

Oljefondet investerte 4,5 milliarder kroner i israelske statsobligasjoner i fjor, ifølge Klassekampen 9. mars. Dette er i praksis et lån til Israel, uten noen betingelser for hva pengene skal gå til. Det er dermed umulig å spore om pengene går til å bygge skoler eller til å støtte opp om okkupasjonen av Palestina.

De økte investeringene i israelske statsobligasjoner gir aktualitet til et krav noen av oss allerede har framsatt i flere år. Det er ikke bare på tide med etiske retningslinjer for stats­obligasjoner; vi er langt på overtid! Norge kan ikke fortsette å gi indirekte økonomisk støtte til den israelske okkupasjonen og andre stater som på en grov måte bryter grunnleggende menneskerettig­heter.



Les også: