Argentinas nei viser vei

Konkursen i Argentina viser tydelig at det er behov for en internasjonal gjeldsslettemekanisme, skriver SLUG, Kirkens Nødhjelp og Changemaker i en kronikk i dagens Klassekampen.

Maria Dyveke Styve, politisk rådgiver Slett U-landsgjelda Kjetil Abildsnes, seniorrådgiver Kirkens Nødhjelp Hanne-Sofie Lindahl, leder i Changemaker

Forrige uke gikk nyheten om at Argentina var konkurs verden rundt. Dette er andre gangen Argentina har misligholdt gjelden sin på tolv år. Land verden over sliter med både ubetalbar og illegitim gjeld, uten at det finnes noen uavhengig mekanisme som kan gi en varig og rettferdig løsning på krisen. Det betyr at land i gjeldskrise må forsøke å forhandle med sine kreditorer i en situasjon der maktbalansen er svært ulik. Utfallet har ofte blitt lavere gjeldsslette enn det som er nødvendig, og at det har tatt lang tid å komme ut av krisen, med de store sosiale og økonomiske konsekvensene det innebærer.

Det viser at verden trenger nye svar på spørsmålet: Hva skal vi gjøre med land som ender som gjeldsslaver?

En komplisert rettssak i det amerikanske rettssystemet har tvunget Argentina opp i et hjørne, og i forrige uke misligholdte Argentina deler av utenlandsgjelden sin. Etter den økonomiske krisen i 2001 fikk Argentina til en god avtale med over 90 prosent av sine utenlandske kreditorer om en reduksjon av gjelden til et nivå som Argentina kunne klare. Denne avtalen forutsatte at Argentina ikke ga andre kreditorer bedre betingelser. Siden da har Argentina betalt disse kreditorene jevnt og trutt, og ønsker å fortsette å gjøre det. Problemet er at et knippe amerikanske hedgefond, NML Capital, Elliot Management og Aurelius Capital Management, nektet å være med på avtalen. De gikk deretter til sak i USA for å kreve inn hele beløpet for gjeld de hadde kjøpt opp til en brøkdel av verdien. Med en potensiell profitt på hele 1600 prosent så fondene sitt snitt til å tjene godt på ikke å samarbeide.

Disse gribbefondene har vunnet frem i det amerikanske rettssystemet, og en kjennelse fra New York-domstolen gjør det umulig for Argentina å betale kreditorene som gikk med på avtalen, uten å også betale fondene. Argentinas situasjon er derfor fastlåst. Gribbefondenes seier går ikke bare hardt utover Argentina, men også over 90 prosent av Argentinas kreditorer som var med på avtalen som fikk landet ut av den forrige krisen. Argentina overførte i sommer de faste rentebetalingene til disse kreditorene, men dommen har gjort at pengene nå er frosset. Dette har ført til at Argentina teknisk sett sies å være konkurs, fordi de ikke har fått betalt.

På tross av at Argentinas tilfelle er særegent på mange måter, kan saken få store ringvirkninger for fremtidige gjeldsforhandlinger i andre land med gjeldsproblemer. Hvordan skal man i fremtiden få private kreditorer til være interesserte i en avtale om gjeldsslette når det lønner seg å ikke samarbeide? Internt i land fins det skifterett og konkurslover som tar hånd om enkeltpersoner eller bedrifter som havner i gjeldskrise. Det finnes derimot ingen internasjonal mekanisme som land i gjeldskrise kan appellere til for å få en uavhengig og rettferdig sanering av gjeld. I dag baserer man seg på frivillige forhandlinger, ofte støttet av Det internasjonale pengefondet (IMF), men uten myndighet til å behandle all gjeld samtidig og sikre at alle parter samarbeider. Historisk har slike forhandlinger ofte utsatt, men sjelden løst et lands gjeldsproblem.

Slett U-landsgjelda, Kirkens Nødhjelp og Changemaker har lenge krevd at det etableres en uavhengig gjeldsslettemekanisme for land i gjeldskrise. Denne ordningen må ta for seg all gjeld landet har, vurdere gjeldens legitimitet, og ta hensyn til et lands forpliktelse til å oppfylle de grunnleggende menneskerettighetene til sine innbyggere før kreditorenes krav innfris. En slik løsning vil være bindende slik at gribbefond, som i Argentinas tilfelle, ikke kan sabotere muligheten for en helhetlig og rettferdig løsning på krisen.

Debatten om en ny gjeldsslettemekanisme skjøt fart etter finanskrisen, og IMF og flere FN-organ har tatt opp spørsmålet. Norge har spilt en viktig rolle ved å støtte et prosjekt i FN-konferansen for handel og utvikling (UNCTAD), som nå jobber med å utvikle et konkret forslag til en ny gjeldsslettemekanisme. Målet er å ha et forslag ferdig innen utgangen av året, og må sees i sammenheng med prosessen i FN mot nye utviklingsmål og arbeidet med å sikre finansiering for utvikling.

Vi utfordrer utenriksminister Børge Brende til å følge utviklingen tett og aktiv engasjere seg for å få forslaget gjennom i FN.

Det vil være et viktig skritt for ansvarlig långivning og for et system der både låntaker og långiver bærer byrden når land havner i gjeldskrise.

Kronikken sto på trykk i Klassekampen 07.08.2014.

© Klassekampen

Bilde: Flickr, Benjamin Dumas



Les også: