Blir truet av gribbefond (Klassekampen)

I dag skriver Klassekampen om Argentina som igjen kan være på randen av konkurs etter den omstridte rettsdommen i USA. – Det er veldig synd at høyesterett ikke tok saken. Nå blir det enda lettere for gribbefond å kjøpe opp billig gjeld fra fattige land og kreve hele beløpet tilbake. Dette vil få svært negative konsekvenser for verdens fattige, sier daglig leder i Slett u-landsgjelda, Gina Ekholt.

KLASSEKAMPEN 1 02.07.2014 Side 18 

Forfatter: Kristina Johansen

Gjeldskrise: Argentina er igjen presset av finansmarkedet etter en dom som krever at landet betaler amerikanske gjeldsspekulanter før andre kreditorer.

Etter en ti år lang juridisk kamp i USAs rettsvesen mellom MNL Capital og Argentina, fikk fondet for to uker siden medhold i at en argentinsk gjeld på 1,3 milliarder dollar må betales tilbake. Høyesterettsdommer Thomas Griesa insisterer på at Argentina må forhandle med gribbefondene før landet kan fortsette å betale avdrag til de andre kreditorene.

– Argentina ønsker å fortsette å betale den restrukturerte gjelden, men får ikke lov. De presser oss mot en ny konkurs, uttalte Argentinas finansminister Axel Kicillof etter at dommen var falt.

– Dommen truer ikke bare den vellykkede restruktureringen av gjelden vår, men den truer landet som helhet og alle argentinere, sa ministeren ifølge den argentinske avisa Clarin.

Regjeringen oppgir at den har overført 539 millioner dollar til Bank of New York for å betale avdrag på den reforhandlede gjelden, men at overføringene til kreditorene har blitt stoppet av høyesterettsdommeren som har ansvar for tvisten.

Krever tilbake pengene

MNL Capital er kjent som et såkalt gribbefond som kjøper opp statsgjeld til en brøkdel av verdien for deretter å kreve inn hele gjelden. Selskapet er eid av den konservative dollarmilliardæren Paul Singer, som også tidligere har tjent store penger på å spekulere i fattige lands u-landsgjeld.

For fattige land kan dette være katastrofalt. Det vil bli vanskeligere å få kreditorer med på gjeldsslettetiltak når de vet at gribbefond kan nekte å samarbeide, og likevel få hele beløpet tilbakebetalt. Argentinas tap i USAs rettssystem gjør det enda mer fristende for gribbefond å gå til sak mot andre utviklingsland.

Argentinas u-landsgjeld ble reforhandlet under finanskrisa på begynnelsen av 2000-tallet. 93 prosent av kreditorene godtok gjeldsslettepakken som reduserte landets gjeld til under 30 prosent av dens opprinnelige verdi. De resterende sju prosentene var gjeld kjøpt opp av et såkalt gribbefond, som nå krever å få hele beløpet tilbakebetalt.

Ber om hastemøte

– Dommen gjør det ulovlig for andre investorer å motta betaling fra Argentina via amerikanske banker, forklarer Gina Ekholt fra Slett u-landsgjelda. Argentina risikerer å gå konkurs om landet ikke finner en løsning i løpet av juli.

– Verden har ingen internasjonal og åpen måte å løse gjeldskriser på, sier Ekholt. I mangel på internasjonale mekanismer, ender det med at institusjoner som USAs høyesterett får makt til å avgjøre tvister.

Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) har innkalt til hastemøte med kontinentets utenriksministre for å diskutere Argentinas juridiske strid med gribbefondene og de globale konsekvensene av høyesterettsdommen. Møtet vil bli avholdt på torsdag. Ekholt er usikker på om det er mulig å få til en politisk løsning. Hun frykter at Argentina vil få nye krav også fra de andre kreditorene om landet gir etter for presset fra gribbefondene. Men argentinsk lov forbyr regjeringen å betale mer enn det som ble bestemt under restruktureringen på 2000-tallet.

– Ettersom Argentina ikke har råd til å betale gjeldskravet fra gribbefondet er det et alternativ å misligholde all gjeld, men da også den til kreditorene som var med på restruktureringen, sier Ekholt. I så fall vil dommen fra USA falle bort. Hun tror den argentinske regjeringen vil forsøke å opprettholde et godt forhold til sine kreditorer fordi landet har betalt gjelden punktlig gjennom tolv år, og har bygget seg opp til å bli en solid aktør i global økonomi og politikk.

Et annet alternativ er å forsøke å finne en måte å betale den restrukturerte gjelden til kreditorene via andre banker enn de amerikanske. Hvordan dette kan løses praktisk, er imidlertid ikke klart.

Diktatorgjeld

Store deler av statsgjelden ble tatt opp under militærjuntaens regime på 70-tallet, noe som gjør den illegitim i manges øyne. Fredsprisvinneren Adolfo Perez Esquivel omtaler den som en «gjeld som er stenket med blodet til ofrene for militærdiktaturet» i et brev til høyesterettsdommer Griesa. «Gjelden ble tatt opp bak ryggen på folket og uten å komme dem til gode», påpeker Perez Esquivel.

kristinaj@klassekampen.no

© Klassekampen



Les også: