FN utvikler ny gjeldsslettemekanisme

Verden står fortsatt uten en uavhengig mekanisme for å løse gjeldskriser, og Norge har i flere år støttet et FN-prosjekt for å utvikle et forslag til en ny gjeldsslettemekanisme. Vår kollega Bodo Ellmers fra Eurodad gir deg de siste oppdateringene på prosessen og hva som skal til for å få på plass en ny mekanisme.

FN konferansen for handel og utvikling (UNCTAD) er snart på vei til å komme med et forslag til en ny gjeldsslettemekanisme. Forslaget er blitt utarbeidet av en ekspertgruppe som har hatt møter siden 2013 under UNCTADs ledelse. Takket være dette forslaget, ser FN endelig ut til å oppfylle det utviklingsland har krevd siden 1970-tallet, nemlig en gjeldsforhandlingsmekanisme som tar hensyn til de harde menneskelige konsekvensene det har å betale på høye gjeldsbyrder. Det er forventet at det endelige forslaget vil være klart i september i år, tidsnok til at FNs Generalforsamling kan behandle det.

Bærebjelker: Legitimitet og uavhengighet

Det fjerde og siste ekspertmøte fant sted i New York 7. juli i år, og fokuserte på spørsmålet om legitimiteten og uavhengigheten til en ny gjeldsslettemekanisme. Diskusjonen ble sterkt påvirket av kjennelsen fra amerikansk høyesterett 16. juni, som aviste Argentinas anke, og styrket gribbefondene. Saken har sannsynligvis medført slutten på det nåværende gjeldsforhandlingsregimet hvor man har basert seg på private kreditorer sin frivillige deltagelse i forhandlinger.

Legitimitet og uavhengighet er to nøkkelelementer i det nye forslaget, fordi det nåværende forhandlingsregimet oppfattes som kreditor-dominert der hvor viktig beslutningsmyndighet gis til kreditorinstitusjoner. Dette skaper interessekonflikter, når parter i saken også opererer som dommere. Under møtet i New York diskuterte ekspertgruppen hvilke elementer som vil kunne gjøre en ny gjeldsslettemekanisme mest mulig legitim og hvilke avveininger man må gjøre i en slik vurdering.

De tre første møtene fokuserte på andre viktige elementer, som betalingsfrys, utsettelse av søksmål, åpenhet i prosessen, forhandlinger i god tro og gjeldsbærekraftsanalyser. I New York i juli, ble tre dimensjoner av legitimitet i en ny gjeldsslettemekanisme diskutert: legitimiteten til opphavet til prosessen, selve prosessen i seg selv og utfallet.

Legitimitet i opphavet til prosesseninnebærer at en ny gjeldsslettemekanisme må bli opprettet gjennom en legitim prosess, for eksempel gjennom staters samtykke, eller gjennom enda mer deltagende og demokratiske prosesser.

Legitimitet i selve prosessenhandler om at gjeldsslettemekanismen må ha visse elementer, som for eksempel uavhengighet, åpenhet, at alle berørte parter har rett til å bli hørt, en vurdering av hvilke krav som anerkjennes, eierskap i debitorlandet, og en helhetlig og rettferdig gjennomgang av alle typer gjeld samt godt begrunnede beslutninger.

Legitimitet i utfallet av prosessen innebærer at gjeldsslettemekanismen må kunne gjøre det mulig for debitorlandet å få en gjeldsbyrden ned på et bærekraftig nivå, og få tilgang på finansmarkedet, rimelig tilbakebetaling for kreditorene, og sist men ikke minst, at utfallet minimerer de negative konsekvensene som gjeldskriser og strukturtilpasning har på utviklings og menneskerettighetene til debitorlandet og dets befolkning.

Veien mot utviklingsvennlige løsninger på gjeldskriser

Det faktum at menneskerettigheter og utvikling er et eksplisitt mål i forslaget til den nye gjeldsslettemekanismen gjenspeiler FNs mandat, i kontrast til andre institusjoner som er en del av reform-debatten. Tidligere i år kom IMF med et nytt forslag for å endre sitt rammeverk for utlån til land i gjeldskrise. Men IMFs forslag har som mål å redusere kostnadene ved gjeldsrestruktureringer, og tar ikke hensyn til de ødeleggende sosiale og økonomiske konsekvensene som gjeldskriser har for debitorlandet. Det er forventet at FNs forslag vil integreres som en essensiell byggestein i en utviklingsvennlig internasjonal finansstruktur. Tross alt kommer jo FNs mandat fra ulike resolusjoner fra Generalforsamlingen og flere FN-konferanser, som Finansiering for utvikling-konferansen i 2002 og Monterrey-konsensusen som ble utfallet. Bakgrunnen for dette var den skaden som for store gjeldsbyrder og uløste gjeldskriser har påført utviklingsland.

De neste stegene mot gjennomføring

Mye teoretisk arbeid har blitt lagt ned de siste årene for å utarbeide ny tenkning om en mulig gjeldsslettemekanisme. I tillegg til UNCTADs ekspertgruppe har også UNDESA (UN Department of Economic and Social Affairs) bidratt i debatten. Utenfor FN systemet har Euro-krisen og Argentina saken inspirert mange akademikere til å tenke nytt rundt det nåværende mangelfulle regimet for gjeldsrestrukturering. Det som har manglet til nå har vært å omgjøre teoretiske konsepter til reell praksis gjennom institusjonsbygging.

The politiske presset øker for å skape endring. Både utviklingsland (representert av G-77) og de store mellominntektslandene (i G-24) har nylig kommet med sterke uttalelser som krever at det internasjonale samfunnet prioriterer en ny gjeldsslettemekanisme i reformagendaen for den internasjonale finansarkitekturen. Det er forventet at EU vil komme etter, så fort som EU-kommisjonen overkommer frykter for å miste tillit blant kreditorene som Euro-kriselandene skylder penger. Erfaring har vist alle i Europa at å famle seg gjennom gjeldskriser ikke lenger er et alternativ. Viktige EU-aktører som Tyskland har allerede bedt om en konkursmekanisme for stater i over et tiår.

Det som trengs nå er en mellomstatlig prosess med mandat til å reformere det internasjonale gjeldsregimet. 



Les også: