Kjemper mot gribbene (Klassekampen)

I dag skriver Klassekampen om Argentinas konkurs. "– Det er første gang det blir mislighold som følge av en rettsavgjørelse, ikke fordi landet ikke kan eller ikke vil betale," sier politisk rådgiver i Slett U-landsgjelda, Maria Dyveke Styve.

Klassekampen 01.08.2014, side 13

Forfatter: Kristina Johansen

KRISE: Argentina ble i går teknisk sett konkurs. Landet nekter å betale gjeld til gribbefondet til en milliardær fra USA.

«Argentina er default – statsbankerott», meldte medier over hele verden i går, da landet ikke kom til enighet med tre såkalte «gribbefond». Det dreier seg om fond som spekulerer i å kjøpe opp billig statsgjeld for så å kreve pengene inn med stor profitt.

– De ba oss om noe vi ikke kunne gjøre, sa Argentinas finansminister Axel Kicillof onsdag kveld, ifølge den argentinske avisa El Clarin.

– Det gribbefondene ba oss om, hindrer kontraktene oss i å gjøre. I så fall ville kravene blitt multiplisert med hundre, og for Argentina ville det vært umulig, sa ministeren.

AVVISER KONKURS

Han hadde da sittet to dager i forhandlinger med de amerikanske kreditorene NML Capital, Elliot Management og Aurelius Capital uten å komme til enighet om gjeldsstriden som truer landets økonomi. Fristen for å finne en løsning var onsdag. Dermed blir landet tvunget til å misligholde gjelda.

– At landet er bankerott er ikke bare en «teknisk» tilstand, men en reell og smertefull hendelse som vil påføre virkelige mennesker skade, uttalte mekleren Daniel Pollack etter at forhandlingene hadde endt uten en løsning.

Kicillof avviste imidlertid at landet var bankerott.

– Finansministeren har et godt poeng, sier Maria Dyveke Styve, som er politisk rådgiver i Slett U-landsgjelda (SLUG).

– Landet har gjennomgående betalt gjelden til de kreditorene som var med på å en avtale etter krisa.

Landet overførte for en måned siden 539 millioner dollar til en bank i New York, og disse skulle brukes til å betale avdrag på den reforhandlede gjelden. Disse ble frosset som følge av en rettsavgjørelse.

– Gribbefond har tvunget Argentina opp i et umulig hjørne, sier Styve.

VIL BETALE REDUSERT GJELD

Den argentinske regjeringen har hele tida insistert på at landet vil fortsette å betale den restrukturerte gjelda som ble forhandlet fram etter finanskrisa i 2001. Den gang godtok 92 prosent av kreditorene en gjeldsslettepakke som reduserte landets gjeld til under 30 prosent av dens opprinnelige verdi.

De resterende prosentene av gjelda ble kjøpt opp av såkalte gribbefond. Disse har de siste ti årene kjempet mot Argentina i en føderal domstol i New York for å få hele beløpet tilbakebetalt.

I midten av juni nektet en domstolen å ta imot anken fra Argentina. Dommeren påla landet å betale en gjeld på 1,3 milliarder dollar til hedgefondene før landet kunne fortsette å nedbetale gjelden til hovedkreditorene.

Om landet ikke kom til enighet med gribbefondene innen utgangen av juli, ville det bli statsbankerott.

– Det er første gang det blir mislighold som følge av en rettsavgjørelse, ikke fordi landet ikke kan eller ikke vil betale, kommenterer Styve.

Argentinas motstand mot å betale gribbefondene er knyttet til en klausul i den gjeldssletteavtalen som ble forhandlet fram med de andre kreditorene. Om landet begynner å betaler ned hele gjelda som gribbefondene krever inn, kan alle de andre kreditorene, som har slettet rundt 70 prosent av gjelda, plutselig kreve inn det samme.

– Hvis klausulen utløses, kan det føre til krav på mellom 120 og 500 milliarder dollar, forklarer Styve.

– Det er helt hinsides det Argentina har mulighet til.

IKKE SOM I 2001

– De er i en internasjonal default, fordi de har misligholdt gjeld, sier Benedicte Bull, professor ved Senter for utvikling og miljø og leder for Norsk nettverk for Latin-Amerikaforskning.

– For internasjonale finansmarkedets del er de konkurs, men de er ikke konkurs på samme måte som 2001, påpeker hun.

– De er «teknisk» konkurs, men ikke bankerott.

Latin-Amerika-forskeren forklarer at de fleste kreditorene er banker i USA og at gjelden er tatt opp i dollar. Derfor er landet under jurisdiksjon til domstolen i New York.

– Men det virker absurd at en amerikansk dommer kan avgjøre at et suverent land skal gå konkurs.

Argentina har fått full politisk støtte i denne saken. Ikke bare fra Organisasjonen av amerikanske stater, men også fra IMF, forklarer Bull. Likevel kan de ingenting gjøre, så lenge saken faller inn under amerikansk jurisdiksjon.

VIL IKKE KOLLAPSE

Bull tror ikke at banksystemet kommer til å kollapse som i 2001. Den gang var det mange som sparte penger i dollar i utlandet. De siste årene har det vært sterke begrensninger.

– Sånn sett får det mindre konsekvenser.

Likevel vil situasjonen føre til at Argentina ikke vil få tilgang til det internasjonale finansmarkedet. Det kan føre til mindre penger til sosiale program, i hvert fall på lengre sikt, men Argentinas president Cristina Fernández de Kirschner har sagt at hun vil arbeide for å styrke det interne markedet og øke den interne etterspørselen, for ikke å svekke økonomien. Bull frykter likevel det kan føre til mer inflasjon.

ALTERNATIVER

Et alternativ er at Argentina tilbys midler fra Kina eller Russland, sier Benedicte Bull. Landene er to av de fem store, framvoksende økonomiene som utgjør den såkalte Brics-alliansen. Disse lanserte nylig ideen om en ny bank som skal være en motvekt til Verdensbanken og IMF, som er dominert av USA.

Maria Dyveke Styve fra SLUG tror ikke Argentinas hovedproblem er å skaffe nye lån, men at det gjelder å løse den innviklede rettslige situasjonen som har ført landet inn i en teknisk konkurs.

Hun tror den beste løsningen nå er at en gruppe argentinske banker kjøper opp gjelden til gribbefondene og betaler denne.

– Det er et reelt alternativ som det forhandles om i dag, sier hun.

De private bankene har sagt seg villige til å betale gribbefondene 1,4 milliarder dollar. De har tilbudt seg å betale et forskudd på 250 dollar, og deretter nedbetale resten. Fondene sier gjelden inkludert renter nå har kommet opp i 1,6 milliarder, og vil ha alt med en gang, forklarer Styve.

Om bankene kommer til enighet med gribbefondene, vil Argentina unngå å utløse klausulen som sier at alle kreditorene kan få all gjelda tilbakebetalt om gribbefondene får dette. Klausulen gjelder bare til 1. januar 2015, og da kan bankene få pengene igjen.

Selv om det er mulig at hovedkreditorene vil protestere, så tror Styve at de alle vinner på at Argentina kommer seg ut av krisa og kan fortsette å betale tilbake den reforhandlede gjelda.

kristinaj@klassekampen.no

© Klassekampen

Bilde: Flickr, Stephan van Bremen



Les også: