Mye utvikling for pengene

Lytter man bare til Minerva-kommentator Jan Arild Snoen får man inntrykk av at organisasjonene som mottar informasjonsstøtte er store bistandsorganisasjoner som bruker skattepenger på å pynte på reklamebudsjettene sine. Dette er ikke tilfellet, skriver daglig leder i Slett U-landsgjelda (SLUG) Gina Ekholt i Dagsavisen 19. februar.

Vi er rundt 50 organisasjoner som mottar 64 millioner kroner i året, altså i overkant av 1 million hver. For disse pengene sprer vi kunnskap om krig og klima, miljø og menneskerettigheter, handel og gjeld. Gjennom kampanjer bygger vi kompetanse i befolkningen og endrer norsk politikk på globale utviklingsspørsmål. Det er ganske mye valuta for 64 millioner i året*.

Vi i Slett U-landsgjelda er en av mange organisasjoner som mottar støtte, som utelukkende driver med informasjons- og politisk påvirkningsarbeid. Vi har ingen samarbeidspartnere, så en krone til SLUG er ikke direkte en krone til gjeldsnedbetaling i fattige land. Men en krone til SLUG er en krone til en organisasjon som bruker alle sine krefter på å endre en grunnleggende urettferdig økonomisk struktur som opprettholder forskjellen mellom fattige og rike land. Og det har vist seg at det nytter.

På 90-tallet fikk vi mange med oss, og den internasjonale gjeldsslettekampanjen for fattige land (Jubilee 2000) ble verdens største underskriftskampanje som samlet inn 24 millioner underskrifter. Verdens maktelite lyttet til folkebevegelsen og slettet gjeld til over 35 fattige, gjeldstyngede land. Slett U-landsgjelda så kraften i grundig informasjonsarbeid om strukturelle forskjeller, og startet en nasjonal kampanje for sletting av illegitim gjeld.

Siden den gang har vi gjennom demokratiske kanaler bygget en tverrpolitisk enighet om at illegitim gjeld bør slettes, og Stortinget har vist at de ønsker at Norge skal være et gjeldspolitisk foregangsland. Hele fem regjeringer har videreført gjeldsplanen fra 98, Norge har slettet over 6 milliarder kroner, og er i dag et av få land som sletter gjeld uten å ta penger fra bistandsbudsjettet. I tillegg innrømmet vi medansvar for mislykket utviklingspolitikk da vi slettet gjelden etter Skipseksportkampanjen i 2006, og vi skrev historie da vi som verdens første utlånerland gransket våre egne utlån i en gjeldsrevisjon i fjor. Internasjonalt har vi støttet prosjekter i FN for regler for ansvarlig utlån og låneopptak, og arbeidet for en ny, rettferdig og uavhengig gjeldsslettemekanisme. Disse tiltakene kan på lang sikt være noen av hovedingrediensene for en rettferdig økonomisk struktur.

Mister SLUG informasjonsstøtten mister Norge hoder som kan tenke disse tankene og som har arbeidskapasitet til å legge strategier for hvordan vi skal fullføre dem. Da mister verden en ledende og nytenkende aktør som tør å fronte viktige og banebrytende ideer. Og ikke minst, de fattige, gjeldstyngede landene som kvier seg for å be om en rettferdig behandling av gjeldsbyrden sin i frykt for å miste kredittverdighet mister en viktig stemme som taler dere sak.

* Av 91 millioner i informasjonsstøtte går 27 millioner kroner til FN-sambandet som arbeider med opplysningsarbeid i skolen.

Innlegget sto på trykk i Dagsavisen 19. februar og er en kommentar til Snoens blogg "Dumme nordmenn" på Minerva Nett 7. februar.