Norske organisasjoner med innspill til IMF- og Verdensbankpolitikk

I forkant av Verdensbanken og IMFs årsmøter i oktober, møtte SLUG, Redd Barna og Regnskogsfondet i dag representanter for Utenriksdepartementet og Finansdepartementet. 

Under møtet la vi frem våre innspill til Verdensbanken og IMFs pågående arbeid. Disse innspillene er også sendt til de nordisk-baltiske representantene i Verdensbanken og IMF, i brev som ble underskrevet av 13 nordiske NGOer. 

Verdensbankens utkast til nye retningslinjer

Det viktigste temaet i forkant av Verdensbankens årsmøter er utkastet til nye retningslinjer som ble lekket i sommer. Sivilsamfunn over hele verden har kritisert utkastet for å være en utvanning av eksisterende retningslinjer, og er skuffet over at ikke flere innspill fra NGOer og berørte parter er blitt tatt hensyn til. I brevet til Satu Santala, den nordisk-baltiske styrerepresentanten i Verdensbanken, la vi vekt på disse hovedmomentene: 

  • Verdensbankens ansvar for konsekvensene av prosjekter banken støtter blir utvannet.
  • Urfolks rettigheter blir undergravet. 
  • Spesielle konsekvenser av prosjekter når det gjelder barn er ikke godt nok redegjort for.
  • Manglende beskyttelse av arbeiderrettigheter. 
  • Svakere retningslinjer for tvangsflytting.
  • Fortsatt er det ikke et eget sett med retningslinjer for å motarbeide klimaendringer.

I løpet av de neste månedene vil Verdensbanken samle innspill til utkastet, og SLUG vil følge opp denne prosessen. 

IMFs arbeid med nye løsninger på gjeldsproblemer, ulikhet og betingelser

På tross av at IMF tidligere varslet at de i år ville komme med forslag til nye løsninger på gjeldsproblemer, har fondet i hovedsak fokusert på å forbedre måten markedet for gjeld fungerer. IMF har blant annet jobbet med å forbedre samordningsklausuler, som kan gjøre det lettere å få alle kreditorer med på en gjeldsrestrukturering. 

Med Argentinas kinkige situasjon i sommer friskt i minne, kom FNs Generalforsamling i september med en banebrytende resolusjon for å etablere et internasjonalt rettslig rammeverk for å løse gjeldskriser. Både i det skriftlige innspillet og under møtet med norske myndigheter la vi vekt på at FN nettopp er det riktige og mest legitime forumet for en slik ny mekanisme, og ikke IMF som selv er en kreditororganisasjon. 

IMF har begynt å anerkjenne at ulikhet kan ha negative virkninger for vekst, og at fordelingspolitikk ikke nødvendigvis trenger å være veksthemmende. Det gjenstår dessverre mye for å omsette ord til handling, og endre på de betingelsene IMF setter på utlån. En ny Eurodad rapport viser at det fortsatt settes betingelser om å redusere offentlige utgifter på helse og utdanning, og innføring av regressive skatter som kan bidra til økt ulikhet. 


Les brevet til Verdensbanken her.

Les brevet til IMF her.



Les også: