Utviklingslandene fikk igjennom historisk resolusjon i FN

Tirsdag 9. september stemte FNs Generalforsamling for et historisk forslag fra utviklingslandene om å få på plass en ny gjeldsslettemekanisme i FN. Hva innebærer dette i praksis, og hva var argumentene for og imot forslaget?

Hva går resolusjonen ut på?

124 land stemte for resolusjonen ”Towards the establishment of a multilateral legal framework for sovereign debt restructuring,” som ble fremmet av G77 og Kina i FNs Generalforsamling tirsdag denne uken. Resolusjonen legger grunnlaget for mellomstatlige forhandlinger om et rettslig rammeverk for restrukturering av statlig gjeld. Målet er å forhandle om og ha teksten til et nytt rammeverk klart innen utgangen av 2014.

Hvorfor er dette banebrytende?

Resolusjonen er historisk fordi utviklingsland nå har fått gjennomslag for å få på plass et forutsigbart internasjonalt rammeverk for å håndtere gjeldskriser. Det har lenge vært enighet om at det mangelfull regulering internasjonalt når det gjelder statlig utenlandsgjeld, men det har vært uenighet rundt om den beste løsningen er å forbedre markedsreguleringen eller få på plass en internasjonal konkursmekanisme. Utviklingslandene var på tirsdag veldig klare på at man trenger et internasjonalt rettslig rammeverk for å håndtere restrukturering av statlig gjeld og at det ikke er nok å forsøke med litt mer markedsreguleringer. Gjeldsslettebevegelsen har i mange år jobbet nettopp for en uavhengig gjeldsslettemekanisme under FN.

Hvem stemte for og hvem stemte imot?

124 land stemte for resolusjonen, i hovedsak land fra G77. Alle BRICS-landene; Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika stemte for. Argentina spilte en viktig rolle i å utarbeide forslaget, som formelt ble lagt frem av Bolivia på vegne av G77.

41 land stemte avholdende, deriblant mange europeiske land, inkludert Hellas, Spania, Frankrike, og Italia, og Norge.

Kun 11 land stemte imot, deriblant USA, Canada, Japan, Storbritannia og Tyskland. 

Hvorfor stemte Norge avholdende?

I Norges uttalelse i Generalforsamlingen på tirsdag ble det lagt vekt på at prosessen opp mot avstemmingen gikk for fort og at man hadde foretrukket å oppnå konsensus. Norge anerkjente behovet for en uavhengig og multilateral tilnærming til å løse gjeldskriser for utviklingsland, og at det er positivt at Generalforsamlingen engasjerer seg i dette spørsmålet. SLUG mener at Norge skulle ha stemt for resolusjonen, og at det representerer et brudd med norsk gjeldspolitikk å ikke støtte utviklingslandene i dette spørsmålet. Når Norge likevel har stemt avholdende, er døren fortsatt åpen for å delta i forhandlingene om det nye rammeverket og vi forventer at regjeringen følger opp.

Hvorfor stemte noen rike land nei?

Hovedargumentet som ble lagt frem fra de få landene som stemte nei, er at FN er feil forum for denne diskusjonen, og at denne heller må ligge under IMF, i tillegg til at prosessen har gått for raskt før avstemning. Flere utviklingsland holdt innlegg der la vekt på at nettopp FN er det riktige forumet, fordi alle land her står på likefot og på demokratisk vis kan bli enige, i motsetning til i IMF der stemmevekten avgjøres av økonomisk makt. Brasil la også vekt på at hvis man tar post-2015 agendaen på alvor trenger man konkrete tiltak for å oppnå de nye utviklingsmålene. En ny gjeldsslettemekanisme er et slikt tiltak og et viktig bidrag til å frigjøre midler til utvikling.

Du finner opptak av debatten i FN her:

http://webtv.un.org/watch/general-assembly-107th-plenary-meeting-68th-session/3777983769001

Et utvalg av uttalelser fra ulike land om resolusjonen finner du her:

https://papersmart.unmeetings.org/ga/68th-session/plenary-meetings/statements/



Les også: