Verdensbanken presenterer ferske gjeldstall

Verdensbanken slapp nylig helt ferske gjeldstall for utviklingsland. En god nyhet er at for utviklingsland er gjeldsbyrden som andel av BNP i gjennomsnitt lavere enn i Europa og USA. Men tallene viser også en ny global utfordring: stadig mer gjeld tas opp av private aktører, noe som øker sårbarheten for statlige aktører som har vist seg å måtte betale ut private aktører i krise.

I følge den nyeste gjeldsstatistikken er den totale gjeldsbyrden i utviklingsland nå på 4800 milliarder dollar, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig gjeldsbyrde på 22 prosent av nasjonalinntektene.[i] Til sammenligning sliter USA og flere land i Europa med gjeldsbyrder som gjennomsnittlig ligger over 140 prosent av BNP. I følge det europeiske gjeldsnettverket Eurodad har gjeldsbyrden til utviklingsland blitt fordoblet siden 2000.[ii] Ettersom andelen av utenlandsgjeld i forhold til størrelsen på økonomien har holdt seg såpass lav som 22 prosent er det den sterke økonomiske veksten i mange utviklingsland som kan forklare det relativt lave størrelsesforholdet.

Privat gjeld har økt

Om lag halvparten av utenlandsgjelden til utviklingsland er enten tatt opp av det offentlige eller garantert av staten, mens den andre halvparten er tatt opp av private aktører. I 2005 var forholdet mellom offentlig og privat utenlandsgjeld omtrent 70/30, mens den private gjelden siden da har økt slik at forholdet i 2012 lå på rundt 50/50. Privat gjeld kan være en utfordring når en krise oppstår og staten går inn for å redde private aktører som store banker, slik man så i kjølvannet av finanskrisen i USA og Europa. I slike tilfeller brukes skattebetalernes penger for å redde bankene, uten at pengene har blitt investert i utviklingsfremmende prosjekter som gir avkastning.

Verdensbankens tall viser også at av nye lån til utviklingsland i 2012, kom 90 % av disse fra private utlånere. Nye lån går i hovedsak til de største fremvoksende økonomiene, med Kina, Brasil, India, Mexico, Indonesia på topp. De største låntakerlandene har vært i stand til å ta opp lån i egen valuta, istedenfor å låne i dollar. Kina og Brasil, samt Mexico, Sør-Afrika og Tyrkia dekker størstedelen av statens finansieringsbehov ved å låne innenlands. Dette er en positiv utvikling, ettersom landene blir mindre sårbare for endringer i egen valuta i forhold til dollaren. Når land låner i dollar og dollarene stiger i kurs blir lånene dyrere å betale tilbake, mens når landene har gjeld i egen valuta er de mindre utsatte for svingninger i verdensøkonomien.

Kilde: World Bank International Debt Statistics 2014

Låneopptak gjennom statsobligasjoner

En viktig ny finansieringskilde for utviklingsland har blitt utstedelse av statsobligasjoner, som er en form for lån fra det internasjonale finansmarkedet. Pengene som frigjøres fra salg av statsobligasjoner er frie midler og kan brukes til det regjeringen selv ønsker. Selv om disse pengene i praksis er et lån er det ingen utlånere landene må rapportere til, og det har derfor blitt en svært populær form for finansiering.

Latin Amerika ligger på toppen for utstedelse av statsobligasjoner, og står for nesten 50 % av alle nye statsobligasjoner utstedt av utviklingsland i 2012. Mexico og Brasil er blant de største utstederne i Latin Amerika. [iii]

I Midtøsten har Libanon, Marokko og Tunisia benyttet seg av statsobligasjoner for å øke sine tilgjengelige midler. [iv]

Flere land i Afrika sør for Sahara har også kommet inn på obligasjonsmarkedet de siste årene.

Kilde: Eurodad 2013, The New Debt Vulnerabilites.

Nye långivere

Selv om Kina, Brasil og India er på toppen når det gjelder land som tar opp nye lån, er disse landene også utlånere. Blandt disse har spesielt Kina har mottatt mye kritikk for manglende retningslinjer for ansvarlig utlån. I Afrika sør fra Sahara var det i 2012 spesielt fire land som mottok lån fra Kina, Brasil og India: Etiopia, Ghania, Mosambik og Senegal.[v]

Hva Verdensbanken ikke sier

Det er en positiv utvikling at utviklingslands gjeldsbyrder gjennomsnittlig er lave sammenlignet med størrelsen på økonomien. Likevel er det flere risikofaktorer som må med i beregningen:

  • Økningen i gjeld tatt opp av private låntakere kan bli et problem hvis staten senere må redde private aktører som for eksempel store banker.
  • Nye lån fra private aktører er dyrere med høyere renter og kortere nedbetalingstid.[vi]
  • Det går fortsatt mer penger ut av utviklingsland hvert år i kapitalflukt og gjeldsbetaling, enn det som kommer inn av investeringer og bistand.
  • Retningslinjer for ansvarlig utlån og låneopptak blir sjeldent fulgt.

Det finnes ingen uavhengig og helhetlig gjeldsslettemekanisme som land som er i store gjeldsproblemer, som for eksempel Grenada og Jamaica, kan henvende seg til for å få en rettferdig og bærekraftig løsning på krisen.

Les hele Verdensbankens rapport her.

Les Eurodads rapport om de nye gjeldsfarene her.


[i] World Bank (2014), International Debt Statistics 2014,p.1.

[ii] Eurodad (2013), The New Debt Vulnerabilities, p.11.

[iii] World Bank (2014), International Debt Statistics 2014, p. 13.

[iv] World Bank (2014), International Debt Statistics 2014, p. 14.

[v] World Bank (2014), International Debt Statistics 2014, p. 19.

[vi] Eurodad (2013), The New Debt Vulnerabilities, p. 15.



Les også: