Gjeldsåret 2015

Vi legger snart bak oss 2015 – et år preget av store globale prosesser. Et år der utviklingsland skulle få en mulighet til å endre de underliggende årsakene til fattigdom. Et år der alle verdens land skulle samles om nye klimamål og om nye utviklingsmål. Et år der finansieringen for disse målene skulle sikres.


Slik ble året – sett med SLUGs øyne:

IMF SLETTET GJELD TIL EBOLA-RAMMEDE LAND

Året begynte med en veldig god nyhet. IMF slettet nesten $100 millioner av Liberia, Guinea og Sierra Leones gjeld. IMFs gjeldsslettefond for land som har vært utsatt for naturkatastrofer (Post-catastrophe debt relief trust) utvidet mandatet sitt til også å omfatte epidemier.

NEPAL RAMMET AV JORDSKJELV

Nepal ble rammet av et kraftig jordskjelv i april, og opprydningsarbeidet var både omfattende og kostbart. Hver uke betalte Nepal nesten 30 millioner kroner på sin utenlandsgjeld. Dette var millioner som trengtes til gjenoppbygging, og flere internasjonale organisasjoner tok til ordet for gjeldsslette til Nepal. I Norge oppfordret Kirkens Nødhjelp, Changemaker og SLUG til gjeldsslette gjennom IMF, men dessverre uten resultater.

FINANSIERING FOR UTVIKLING

Senvinteren og våren gikk med til intense forberedelser til årets første store møte – Financing for Development-konferansen (FfD) i Addis Ababa. Dette var den tredje i rekken av FfD-konferanser. De to foregående konferansene endte med skuffende sluttdokumenter og det var derfor ekstra viktig å få til et godt resultat Addis i år. Til tross for at prosessene formelt ikke hører sammen ble det raskt etablert som en sannhet at resultatet av FfD vil ha svært stor betydning for gjennomføringen av nye utviklingsmål og klimaavtale.

SLUG og andre norske organisasjoner hadde tett dialog med Utenriksdepartementet gjennom hele FfD-prosessen og spilte inn våre endringsforslag til de ulike tekstforslagene underveis. «Finansiering for Utvikling er en styrkeprøve for det internasjonale samfunnet som vi ikke har råd til å feile», sa FNs Generalsekretær Ban Ki-moon til FNs medlemsland i 2014. De fleste land var og er nok enige i denne uttalelsen, men opptakten til konferansen ble preget av finansiell uro og gjeldskrise i Hellas, og steile fronter i FNs arbeid med en ny gjeldshåndteringsmekanisme. Fokuset på det vi virkelig hadde hatt behov for – global enighet om en ny æra i internasjonalt gjeldsarbeid – ble utvannet av politisk spill.

SKJULT KAMERA PÅ KARL JOHAN

SLUG ville ikke stå på sidelinjen og se på at tradisjonelle skillelinjer mellom nord og sør ble oppretthold, og jobbet iherdig for å påvirke Norges posisjon i forhandlingene. I starten av juni lanserte vi kampanjefilm og opprop for å gi Børge Brende en dytt i riktig retning.

Det finnes i dag ingen internasjonal mekanisme som kan håndtere gjeldskriser på en rettferdig måte og sørge for bærekraftige løsninger. FfD-konferansene var en strålende mulighet til å enes om dette, og støtte opp om arbeidet som allerede var startet i FNs generalforsamling. I avsnittene som omhandlet gjeld finnes det dessverre kun en vag referanse til det pågående arbeidet i FN, og diskusjonene viste at de steilene frontene ikke har blitt mindre steile. Arbeidet med å holde myndigheter ansvarlig for andre lovnader i teksten har nå startet og det blir spennende å følge med på ulike lands oppfølging av konferansen.

GJELDSHÅNDTERING UNDERLAGT FN?

I september 2014 vedtok FNs generalforsamling en historisk resolusjon. Med solid flertall fra utviklingslandene ble arbeidet for en ny og uavhengig mekanisme for håndtering av statlig gjeld startet. I løpet av høsten 2014 og våren 2015 arbeidet en nedsatt komité med et forslag til hvordan en mekanisme underlagt FN kunne ta form. Vestlige land deltok enten ikke eller svært lite i utarbeidelsen og i august ble det klart at arbeidet hadde tatt en klar vending vekk fra ambisjonen om en internasjonal mekanisme. Forslaget som ble lagt fram for FNs generalforsamling handlet derimot mer om å få til enighet om internasjonale prinsipper for gjeldshåndtering.

Overlevering-UD-1

Til tross for norske myndigheters ambisiøse og løsningsorienterte linje i internasjonal gjeldspolitikk de siste årene, stemte Norge avholdende i generalforsamlingen både i 2014 og i 2015. SLUG har fortsatt dialogen og kampanjevirksomheten for å sørge for at Norge igjen skal vise vei i dette arbeidet. Etter mange år med arbeid har det siste halvannet året vært et stort steg fremover, men utviklingen krever tett oppfølging og fortsatt press fra sivilsamfunn. Vi venter derfor med optimisme på bestemmelsen av oppfølgingsmetoden av årets resolusjon.

BÆREKRAFTSMÅL

Denne høsten har store og viktige prosesser ikke latt vente på seg. I slutten av september ble bærekraftsmålene (post-2015, de nye utviklingsmålene, Agenda2030 – kjært barn har mange navn) vedtatt. Målene erstatter millenniumsmålene og består av 17 mål og 169 delmål for å ivareta dagens behov uten å ødelegge for fremtidige generasjoner. Økonomisk rettferdighet inngår i mål 17, og SLUG har sammen med andre norske og internasjonale organisasjoner arbeidet for anerkjennelse av og konkrete lovnader knyttet til rettferdig internasjonal gjeldspolitikk under dette målet.

IMF OG VERDENSBANKENS ÅRSMØTER I LIMA

Tuva-stiller-Lagarde-spm

I oktober dro SLUG til Lima, Peru for å delta på IMF og Verdensbankens årsmøter. Dette var første gang møtene ble avholdt i Latin-Amerika siden 1967. SLUG møtte de nordisk-baltiske styrerepresentantene i banken og fondet og deltok på flere interessante møter om gjeldsspørsmål. I tillegg til det offisielle programmet og sivilsamfunnsforumet var det denne gangen en rekke møter arrangert av latinamerikansk sivilsamfunn. SLUG fulgte debatter om Latin-Amerika med tidligere og nåværende latinamerikanske gjeldskriser i minne. Ved å avholde årsmøtene i Lima og ikke i Washington DC åpnet man for flere latinamerikanske perspektiver, noe SLUG var glade for.

STØTTE TIL SIVILT SAMFUNN

I oktober ble det klart at regjeringen ville kutte «informasjonsstøtten». Denne støtten går til organisasjoner som driver informasjonsarbeid om nord-sør spørsmål og utviklingspolitikk. Flere små organisasjoner som SLUG er avhengige av denne støtten. Den siste delen av høsten ble derfor ekstra hektisk for mange organisasjoner i år igjen, men året endte heldigvis med at støtten opprettholdes. SLUG er glade for at det fortsatt kommer til å være artikler, høringsinnspill, debatter og kampanjer om utviklingsspørsmål også i 2016, som bidrar til opplyst debatt og kunnskap om krig og klima, miljø og menneskerettigheter, handel og gjeld.

julelogo2

I 2016 vil vi i SLUG fortsette å bruke alle våre krefter på grundige analyser, kunnskapsrike medieinnspill, engasjerende foredrag og inspirerende kampanjer som setter fokus på rettferdige, globale løsninger på fattige lands gjeldskriser og på hvordan fremtidige gjeldskriser kan forhindres.

GOD JUL OG GODT NYTTÅR!