CHANGEMAKER ØNSKER ETISKE KOMMUNEINVESTERINGER

Changemaker retter i disse dager søkelyset mot manglende etisk rammeverk i norske kommuner. Kommunens sparepenger kan investeres i statsobligasjoner og ingen vet hva pengene brukes til. Styremedlem i SLUG og leder i Politisk utvalg for gjeld og kapitalflukt i Changemaker skriver om den pågående kampanjen her:

NORSKE KOMMUNER KAN LÅNE PENGER TIL DIKTATORER

Sammen med SLUG har Changemaker lenge jobbet for å sikre at Oljefondet ikke låner ut penger til diktatorer eller til land der de kan brukes til å undertrykke befolkningen. Hvordan og hva Oljefondet investerer i legges merke til ute i verden. Det er på høy tid at den fjerdedelen av Oljefondet som er unntatt etiske retningslinjer, nemlig statsobligasjoner, studeres under en etisk lupe. Å investere er like politisk som å ikke gjøre det!

Changemakerobligasjon Kampanjepakke

HVA ER EN STATSOBLIGASJON?

En statsobligasjon er et verdipapir, som en stat legger ut på anbud når den trenger penger. Verdipapiret kjøpes så av høystbydende. I praksis fungerer derfor en statsobligasjon som et lån som går rett inn i statskassa uten betingelser. En statsobligasjon kan være hensiktsmessig ettersom den er en langvarig investering som både kjøper og staten kan tjene på. Investeringer i statsobligasjoner oppfattes som trygge og langsiktige. Norge investerer hovedsakelig i statsobligasjoner gjennom Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet). Rundt 25% av Oljefondets investeringer er i statsobligasjoner. Dette omfatter nærmere 1200 milliarder kroner, fordelt på over 40 land. De siste årene har investeringer i statsobligasjoner økt globalt. Bare siden 2010 har 14 nye land utstedt statsobligasjoner på det internasjonale markedet.

HVORFOR ER ETISKE RETNINGSLINJER VIKTIG?

Utviklingsland og fremvoksende økonomier begynner i stadig større grad å utstede obligasjoner. Det er bra at fattige land kan få tak i kapital for å investere i egen utvikling. Samtidig betyr økte utlån uten noen form for betingelser at vi har liten kontroll over hva pengene vi investerer brukes til. Etiske retningslinjer for statsobligasjoner kan forhindre fond i å investere i verdipapirer utstedt av korrupte land med undertrykkende regimer eller land med væpnet konflikt. Oljefondet har kjøpt statsobligasjoner i land som bryter menneskerettighetene, eller er involvert i krig og konflikter, for eksempel Colombia, Kina, Russland og Israel. I ingen av disse landene vet vi hva pengene går til. Brukes de til å bygge skoler eller til å undertrykke egen befolkning? Fra et etisk synspunkt vil mange av disse investeringene være høyst tvilsomme, og noen rett og slett uetiske.

HINDRE NYE GJELDSKRISER

Mange fattige land har slitt med høye gjeldsbyrder etter en strøm av hensynsløse utlån til diktatorer under den kalde krigen. Uansvarlig utlån og låneopptak har historisk ført til tilbakevendende gjeldskriser. Vi må lære av historien og sikre at utlån foregår på en forsvarlig måte som forhindrer oppbyggingen av illegitim og ubetalbar gjeld. Stadige flere utviklingsland låner penger gjennom utstedelse av statsobligasjoner. Andelen av nye lån til fattige land som gjøres gjennom investeringer i statsobligasjoner viser tydelig økningen. Fra 2009 til 2012 økte salget av fattige lands statsobligasjoner med 123 prosent. Mens statsobligasjoner i 2009 utgjorde en tredjedel av fattige lands nye lån, sto statsobligasjoner for over halvparten av fattige lands nye lån i 2012. Når over halvparten av utviklingslands nye lån er lån i form av statsobligasjoner, er det klart at dersom disse pengene ikke lånes ut på en ansvarlig måte, øker de faren for nye gjeldskriser. I følge en rapport fra Jubilee Debt Campaign står hele 71 land i fare for å havne i en slik krise. Når land havner i gjeldskrise medfører dette vanligvis dårligere helse og utdanningstilbud for befolkningen, spesielt de fattige.

HVORFOR SKAL VI BRY OSS OM KOMMUNENE?

Oljefondet er ikke den eneste offentlige sparegrisen med svin på skogen. Norske kommuner investerer og forvalter store summer i løpet av et år. Mange av investeringene kommunene gjør går via pensjonskasser og livsforsikringsselskap. I dag vet vi ikke nok om disse fondene til å slå fast om sparepengene våre befinner seg i et land der de bidrar til utvikling og økt velferd, eller om de har gått til korrupsjon.

I 2012 oppdaget den danske avisen Berlingske Tidende at elleve kommuner hadde lånt ut penger, gjennom kjøp av statsobligasjoner, til land som Den demokratiske republikken Kongo, Gabon, Angola og Uganda. Menneskerettighetene blir brutt på det groveste i Den demokratiske republikken Kongo, og et ‘familiedrevet diktatur’ strammer sitt tak rundt befolkningen i Angola. Danske kommuner tok grep. For å forhindre at lignende investeringer skulle skje igjen, utarbeidet de retningslinjer for danske investorer som ønsket å investere på obligasjonsmarkedet. Avsløringene i Danmark førte til at SLUG undersøkte 68 norske kommuner. Ingen av kommunene hadde etiske retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner (se www.kommunetisk.no). Dette betyr ikke at alle norske kommuner investerer i lugubre statsobligasjoner, men mangelen på etiske retningslinjer gjør slike investeringer lovlig og forhindrer kontroll. Det er på tide å sikre at våre penger ikke bidrar til brudd på menneskerettighetene, hverken i dag eller i fremtiden.

Bilde-video-CM

Se Changemakers video om statsobligasjoner her: https://www.facebook.com/changemakernor/videos/10153862221611321/

Changemakere over hele Norge legger i disse dager press på sine lokalpolitikerne i sine kommuner. Vi ønsker å vise at med lokal handling kan vi bidra til internasjonal rettferdighet! Vi mener det er uakseptabelt at våre penger kan lånes ut til diktatorer og brukes til menneskerettighetsbrudd. Derfor oppfordrer vi våre kommunepolitikere til å handle. Ved å innføre etiske retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner kan kommunene gå foran som et godt eksempel, både for andre norske kommuner og for Oljefondet.



Les også: