HVORDAN OPPSTOD BEHOVET FOR ANSVARLIGE RETNINGSLINJER?

I dag jobber sivilsamfunn over hele verden for at låneopptak og utlån skal underlegges ansvarlige retningslinjer. Hvordan har behovet for slike retningslinjer oppstått? En kort gjennomgang av gjeldshistorien forklarer hvorfor dette behovet har oppstått, og hva som har skjedd underveis.

Optimisme og økonomisk vekst

Mexico Flag Wikipedia-Commons

Mexicos flagg. Kilde: Wikipedia Commons

For 34 år siden annonserte Mexico at de ikke var i stand til å betjene gjelden sin, og ble raskt etterfulgt av flere andre land. Dette ble starten på den store gjeldskrisen på 80- og 90-tallet. Opptakten til denne krisen startet allerede i etterkrigstiden, hvor de første tiårene var preget av sterk økonomisk vekst i de industrialiserte landene, og stor optimisme på vegne av de tidligere kolonistatene. Troen på at råvareeksport skulle føre til økonomisk vekst, blandet med den kalde krigens geopolitikk, førte til at mange utviklingsland fikk tilbudt store lån etter at kolonistyret opphørte.

På 70-tallet kom en bølge med nye, store lån. Da Organisasjonen for oljeeksporterende land (OPEC) firedoblet oljeprisen i 1973 skapte det sjokk i verdensøkonomien. Mens mange ble hardt rammet av dette, førte de høye oljeprisene til overskudd på kapital hos bankene, som ble de store vinnerne. Bankene gikk da aggressivt ut og tilbød lån med ekstremt lav, eller til og med negativ, rente. Utviklingsland, som ble rammet av de høye oljeprisene, ble viktige markeder for disse lånene. For bankene spilte det liten rolle hva pengene ble brukt til, om det var militæropprusting eller gigantiske utbyggeprosjekter hadde lite å si. I tillegg hadde de en forestilling om at land ikke kunne gå konkurs, slik at de uansett hva som skjedde ville få pengene tilbake.

Slutt på lånefesten

I løpet av 70-tallet vokste utviklingslandenes gjeld fra $90 milliarder til $750 milliarder, og flere utviklingsland fikk etter hvert problemer med å betjene gjelda si. Rentene gikk opp, råvareprisene sank og dollarkursen, som mange lån var knyttet til, steg. Mange land fikk mindre å rutte med og i tillegg lot den økonomiske veksten vente på seg. Med Mexicos økonomiske kollaps i 1982 startet gjeldskrisen for alvor.

Tre fatale feil

Etter to tiår med alvorlige gjeldskriser og stort press fra sivilsamfunn verden over, ble det på 2000-tallet gitt gjeldsslette til de mest trengende landene. Men, i kjølvannet av disse krisene gjorde verdenssamfunnet tre feil: 1) Krisen ble identifiserte som et utviklingslandsproblem, istedenfor et symptom på systemiske svakheter i det internasjonale finanssystemet, 2) Utviklingslandene måtte i stor grad betale regningen selv, mens bankene ble reddet, 3) Det ble ikke utviklet noen retningslinjer eller mekanismer som kunne sørge for at krisene ikke gjentok seg.

Gjeldskrisen i Hellas har bevist at problemet ikke kun tilhører utviklingsland, og verdenssamfunnet har innsett at gjeldskriser kan være et globalt problem. Feil nummer to gjelder stadig, og det er ofte befolkningen i kriselandet som tar støyten for storbankenes spekulering. Etter godt over tretti år med gjentagende gjeldskriser, kan man også slå fast at feil nummer tre ikke er rettet opp i. 

Ansvarlig finansiering

Det finnes altså ingen mekanismer som kan sørge for at gjeldskriser ikke gjentar seg, og det er et skrikende behov for et bindende regelverk for ansvarlig finansiering. Ansvarlig finansiering handler om å skape mer rettferdige og forutsigbare regler og strukturer for utlån og låneopptak. Slike regler og strukturer kan forhindre at illegitim eller ikke-bærekraftig gjeld oppstår. I dag er alle forholdsregler og retningslinjer frivillige, og har lav oppslutning og liten effekt.

Det siste tiåret har det blitt utviklet flere ulike rammeverk for å bøte på dette problemet. African Forum and Network on Debt and Development (AFRODAD) har for eksempel utviklet et charter for ansvarlig lånopptak som skal veilede stater som tar opp lån, European Network on Debt and Development (EURODAD) har utviklet et charter for ansvarlig långivning som skal veilede stater som gir ut lån, og FN har utviklet et sett med prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak.  

Prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak

IMG 0696-–-Kopi

Lanseringen av prinsippene for ansvarlig utlån og låneopptak i Doha 2012

FN prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak ble lansert i 2012, og er et lite skritt på veien mot bedre regulering av lånetransaksjoner. Prinsippene er en sammenfatning av "best practice" på området, og består av totalt 15 prinsipper. 8 for låntaker og 7 for långiver.

I prinsippene anerkjennes det at uansvarlig utlåns- og låntakerpraksis skyldes manglende internasjonale regler, og at både långiver og låntaker har et ansvar når de inngår låneavtaler. Mens utlån og låneopptak gjennomført på en ansvarlig måte kan fremme vekst og utvikling, kan uansvarlig finansiering ha ødeleggende virkninger for låntakeren, innbyggerne i låntakerlandet, långiveren og andre kreditorer.

Prosjektet ble finansiert av Norge, og prinsippene ble utformet av representanter fra sivilsamfunn, privat sektor og akademia i regi av FNs organ for handel og utvikling (UCTAD). Norge ble det første, landet til å anvende prinsippene da den norske gjeldsrevisjonen ble gjennomført i 2013. Hittil er det kun 13 land som har stilt seg bak prinsippene, og de er dermed fortatt lite kjent og brukt.

Et bindende lovverk må til

Til tross for at Prinsippene er et steg i riktig retning, er de fortsatt for svake. De mangler også det viktigste av alt, nemlig en sanksjonsmulighet for långivere eller låntakere som ikke følger prinsippene. Prinsippene må derfor utbedres og det må på plass et internasjonalt bindende lovverk.

SLUG har sammen med internasjonalt sivilsamfunn og interesseorganisasjoner satt temaet på agendaen i FN, OECD, de internasjonale finansinstitusjonene, hos norske politikere og media. Til tross for dette har arbeidet tatt lang tid og ennå ikke lyktes helt.

Verdens totale gjeld har aldri vært høyere enn den er nå, og det er stadig flere land som havner i økonomisk trøbbel. Det er på høy tid at det kommer på plass et juridiske bindende regelverk, slik at fremtidens gjeldskriser kan unngås. Norge, som lenge har vært ledende innenfor dette arbeidet, har ikke fulgt opp arbeidet med FNs Prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak. SLUG jobber nå aktivt for å få ansvarlig finansiering opp på dagsorden igjen. Senest i juli 2016 var vi i Nairobi for å sørge for at UNCTAD sitt arbeid med gjeld ble opprettholdt. Nå håper vi og den internasjonale gjeldsbevegelsen at vi snart kan se flere skritt i riktig retning. 



Les også: