Flom, kolera og finans - SLUG

Leserinnlegg (forkortet versjon) i Dagbladet 25. august 2010.

Kriserammede Pakistan sliter med finansiering til å hjelpe millioner etter flommen. Løsningen ser ut til å bli et kriselån fra Verdensbanken, men hva vil dette bety for Pakistans mange fattige?

Flomkatastrofen i Pakistan, den verste naturkatastrofen FNs generalsekretær noen gang har sett, rammet et land der 60 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på 2 dollar dagen, 46 prosent er analfabeter, og 38 prosent av små barn er underernærte.  Istedenfor å prioritere helse og utdanning, måtte Pakistan i 2009 bruke 3 mrd dollar på å betale ned gjeld. Pakistans u-landsgjeld er preget av betingelser som hindrer utvikling og demokrati, og det er tvilsomt om gjelden kan betales uten å ofre befolkningens behov og rettigheter.

For to år siden stod Pakistan på randen av betalingsproblemer på grunn av den høye utenlandsgjelden. Siden da har gjelden økt fra 41 til 51 mrd dollar. Det internasjonale pengefondet IMF estimerer at gjelden vil øke til over 70 mrd i 2015, men mener fremdeles at den er bærekraftig. Dette illustrerer en viktig mangel ved IMFs rammeverk for å beregne gjeldens bærekraft, nemlig at mulighetene til å betjene folks grunnleggende rettigheter ikke blir tatt med i beregningene.

Dårlig styresett har vært en utfordring for Pakistan, og tidligere militærregimer har fått støtte og lån fra land i Nord. Slike lån har gått til eliten, mens de fattige betaler i form av manglende helsevesen og utdanningstilbud. I Pakistans tilfelle er lånene både illegitime, altså gitt med viten og vilje til regimer som ikke har ivaretatt befolkningens interesser, og ubetalbare, det vil si at de ikke kan betjenes uten at det går på bekostning av grunnleggende menneskerettigheter. Dette er to gode grunner til at lånene ikke bør betales.

Under Musharrafs militærregime vokste Pakistans gjeld betydelig. For å rydde opp fikk den nye regjeringen i 2008 et nytt lån fra IMF på 7,6 mrd dollar, men med lånet fulgte strenge betingelser. Pakistan måtte kutte budsjettunderskuddet, fjerne subsidier på drivstoff og elektrisitet og endre skattereglene slik at de fattige betalte like mye i skatt som de rike. Tvungen privatisering har ført til internasjonal konkurranse, noe som igjen har ført til at myndighetene mister kontroll over sentrale sektorer, at matvareprisene stiger, og at penger som Pakistan sårt tenger til langsiktig utvikling forsvinner ut av landet i form av profitt. Lokale produsenter kan ikke konkurrere med internasjonale aktører. 

I tillegg til økonomiske konsekvenser er det minst like alvorlig at betingelser fra internasjonale aktører blir førsteprioritet for pakistanske myndigheter. Det er vanskelig å stå til ansvar overfor egen befolkning når internasjonale aktører til syvende og sist bestemmer. På den måten er de mange lånebetingelsene en trussel mot det politiske handlingsrommet, og mot demokratiet.

Kriselånet som har blitt lovet Pakistan fra Verdensbankens fond for de fattigste er rentefritt, men ikke nødvendigvis uten betingelser. Norge har vist sin tydelige motstand mot Verdensbankens betingelser og krav om privatisering og liberalisering, og i senere tid har Verdensbanken redusert antallet betingelser. Men betingelser som har blitt fjernet fra selve lånekontraktene, dukker opp igjen andre steder, blant annet som kriterier for hvor mye støtte et land kan få. Et viktig steg mot en bedre Verdensbankfinansiering vil være å fjerne de kriteriene som ikke bidrar direkte til fattigdomsreduksjon.

Det er svært viktig at Pakistan får tilgang til kapital for å håndtere flomkatastrofen. Men det er også viktig at landet ikke blir nedtynget i ny gjeld som forhindrer fremtidige myndigheter fra å prioritere menneskerettigheter, helse og utdanning for egen befolkning. Pakistan kvalifiserer ikke til gjeldsslette gjennom internasjonale initiativer, men de internasjonale finansinstitusjonene bør se på mulighetene for å hjelpe Pakistan ut av denne krisen med hodet over vannet, ikke druknende i u-landsgjeld.

 Hjelp oss å sikre at gjeldsbetjening ikke går på bekostning av nødhjelp og gjenoppbygging - signer kampanjen "Frys Pakistans gjeld".