Leserinnlegg fra SLUG i Dagbladet mandag 25. januar:

Det internasjonale pengefondet (IMF) har sagt de vil gi Haiti 100 millioner dollar i lån etter jordskjelvkatastrofen som rammet landet. En av de viktigste grunnene til at Haiti i dag regnes som det fattigste landet på den vestlige halvkule der opp mot 80 % av befolkningen lever i fattigdom, er en vanskelig historie preget av illegitim gjeld. IMF kan ikke nå gi nye lån til katastroferammede Haiti.

 Bilde fra Haitis hovedstad Port-au-Prince dagen etter jordskjelvet. Foto: ECHO

Jordskjelvet som rammet Haiti på tirsdag har av FN blitt karakterisert som en av de største naturkatastrofen e som har skjedd i organisasjonens historie. En av grunnene til at katastrofen har blitt så stor er den ekstreme fattigdommen som eksisterte på Haiti allerede før jordskjelvet inntraff. Helt siden Haiti ble en selvstendig stat har landet vært tynget av illegitim gjeld.  Frankrike påla Haiti å betale en kompensasjon for tap av land og slaver for å godta Haitis krav om selvstendighet på begynnelsen av 1800-tallet, noe som Haiti til slutt finansierte ved å ta opp lån i en fransk bank. Senere bygde landet seg opp en enorm diktatorgjeld når far og sønn Duvalier kontrollerte landet mellom 1957 og 1986. Til tross for at det var godt dokumentert at ressursene regimet mottok ikke gikk til befolkningen, men havnet i familien Duvaliers lommer, fikk de fortsette å ta opp lån fra land og internasjonale finansinstitusjoner.

Det var stor enighet om at Haitis gjeld var illegitim, og i juni i fjor ble 1,2 milliarder dollar av gjelda sletta. Men fjorårets gjeldsslette gjennom HIPC omfattet bare gammel gjeld, tatt opp før 2004. Haiti st å o r igjen med 891 millioner dollar i gjeld. Dette innebærer at Haiti etter planen skal betale om lag 100 millioner kroner til sine kreditorer i 2010 , like mye som Norge har lovet i bistand . Dette er naturligvis penger som Haiti ikke har råd til å gi fra seg i kjølvannet av det katastrofale jordskjelvet. Paris-klubben oppfordrer nå alle kreditore til å slette Haitis resterende gjeld. At IMF samtidig vil gi nye lån er mildt sagt oppsiktsvekkende. At det i tillegg følger betingelser med lånene, som for eksempel at statlige lønninger ikke skal økes og at energiprisene skal heves, kan tyde på at man ikke har tatt lærdom av tidliger feilslåtte reformer på Haiti.

IMF og Verdensbanken pressa Haiti til å innføre reformer på 80- og 90-tallet. Dette førte blant annet til at amerikans k ris ble dumpet i landet og de lokale småbøndene tapte kampen mot den importerte risen. Jordbruksproduksjonen ble hardt rammet og det oppstod en enorm migrasjon fra landsbygda inn til Port-au-Prince. Dette førte igjen til en fremvekst av slummer og fattigdom i hovedstaden. Landet led allerede før jordskjelvet av en enorm matmangel.

Haiti trenger penger nå for å bygge opp igjen landet etter jordskjelvet, men hvis landet ikke også får gjeldsslette, vil pengene vi nå gir raskt finne veien tilbake til vesten i form av gjeldsbetjening. Haitis gjeld bør slettes, og om umiddelbar gjeldsslette ikke er mulig må man innføre et moratorium på all gjeld, slik man gjorde etter tsunamikatastrofen i 2004. Det kan ikke være  akseptabelt at et katastroferammet land som Haiti skal bli nødt til å ta opp lån for å berge sin befolkning og bygge opp igjen sitt land.