Slik kan Haitis framtid sikres - SLUG

Utdrag fra Klassekampen 27.02.2010. Teks av Yohan Shanmugaratnam.
Foto: IFRC

Selv etter gjeldsslette sliter Haiti med en gjeld på 1,3 milliarder dollar, eller 7,7 milliarder kroner, i hovedsak til internasjonale finansinstitusjoner. Øygunn Sundsbø Brynildsen, styreleder i Slett U-landsgjelda (Slug), mener gjeldsslette vil være en av de mest effektive midlene for fattigdomsbekjempelse i et land som Haiti.

- Nå, særlig etter katastrofen, må man ha folk i Haiti og gjenoppbyggingen som første prioritet, og ikke kreditorene. Gjeldsslette vil frigjøre midler til å bygge opp landets sosiale sektorer og statsadministrasjon, som helt klart er noe Haiti trenger, sier hun til Klassekampen.

Etter skjelvet kunngjorde Det internasjonale pengefondet (IMF) at fondet ville tilby et nytt lån til det allerede gjeldstyngete Haiti. Etter mye kritikk uttalte IMF-direktøren seinere at man har til hensikt å slette lånene, men Brynildsen minner om at det er styret som bestemmer dette.

- Der må Norge bruke sin stemme. Den norske regjeringen sier de vil jobbe for slette, men vi er opptatt av å måle hva Norge og andre land faktisk gjør, og ikke hva de sier, sier hun og viser til at Frankrike var tidlig ute med å love gjeldsslette for Haiti, en gjeldsslette som ifølge Brynildsen «egentlig var noe de hadde lovet i fjor sommer».

- Venezuela er det eneste landet som faktisk har gjennomført gjeldsslette som ikke hadde vært lovet i forkant, sier hun.

Les resten av teksten i Klassekampen.