Etterlyser nordisk lederskap

Etterlyser nordisk lederskap

Den 8. september samles regjeringsrepresentanter fra en rekke land i Kina for å diskutere prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak. Overraskende nok er støtten til disse initiativene usikker og ujevn blant de nordiske regjeringene. Jostein Hole Kobbeltved, politisk rådgiver i Kirkens Nødhjelp og styremedlem i SLUG, etterlyser nordisk lederskap innenfor ansvarlig finansiering.


Oversatt utdrag av teksten "A call for Nordic leadership on responsible financing" publisert av Nordiska Afrikainstitutet 9. august 2010. Tekst av Jostein Hole Kobberstad.

Den 8. september samles regjeringsrepresentanter fra en rekke land i Xiamen, Kina, for å diskutere prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak. I en tid da regelreform er på leppene til de fleste politikere, er dette bare et av flere initiativer der alternative tilnærminger til gjeld blir diskutert. Overraskende nok er støtten til disse initiativene usikker og ujevn blant de nordiske regjeringene - land som normalt fremmer ansvarlighet og åpenhet i internasjonal utviklingsfinans.

Etterlyser nordisk lederskapDe nordiske landene er godt plassert til å ta en ledende rolle i å fremme ansvarlig utviklingsfinans, å utøve lederskap ved å erkjenne utlåners medansvar, og å arbeide for en selvstendig gjeldsslettemekanisme i EU, FN og de internasjonale finansinstitusjonene. For regjeringer som tradisjonelt har blitt sett på som ambassadører av ansvarlighet og åpenhet i internasjonal utviklingsfinans ville noe annet bli oppfattet som inkonsekvent.

Den ferske gjeldskrisen i Hellas, Spania og Island har ført til at tema tidligere forbundet med Sør nå fremstår som mer hjemlige utfordringer for europeiske beslutningstakere. Det har vært mindre fokus på lavinntektsland, blant annet fordi de største effektene av finanskrisen ble dempet av gjeldssletteinitiativer og forbedret økonomiske styring i mange land. Men til tross for dette sier IMF i en nylig rapport at halvparten av lavinntektsland står i fare for nye gjeldskriser, og at noen allerede opplever dette. Mange land har mistet store inntekter fra minskende eksport, fallende utenlandsinvesteringer og mindre pengeoverføringer fra diasporamiljøer. Samtidig øker gjeld, både fra bilaterale lån, obligasjonsinvesteringer og eksportkreditter. Fortsatt økt utlån kan undergrave allerede gjennomførte gjeldssletteinitiativer.

Samlingen i Kina er en del av et prosjekt for å fremme mer ansvarlig utlån og låneopptak. Det er første gang Kina har vært villig til å diskutere utlånspraksiser med OECD-landene. Men prosjektets merverdi avhenger av at regjeringene Xiamen er villig til å gå utover den frivillige natur dagens rammer har. De nordiske regjeringene kan støtte dette arbeidet ved å sikre at vi får en mer slagkraftig lovgivning på plass.

En rettferdig, gjennomsiktig og regelbasert mekanisme for å håndtere gjeldsproblemer er nødvendig. Tre tiår med gjeldskriser i u-land gir solide bevis for at eksisterende mekanismer ikke er tilstrekkelige, og finanskrisen har tydeliggjort at det haster med å finne en løsning på dette problemet. I en tid da selv IMF innrømmer at nye tilnærminger til gjeldslettelse for lavinntektsland er på sin plass, må nordiske regjeringer støtte disse initiativene og arbeide for å sikre at reformene blir gjeldende for alle land, og ikke bare for EU.