Norge har blitt den største giveren til Verdensbankens nye klimafond for karbonfangst og –lagring. Dermed bidrar Norge til å legitimere en institusjon som sivilsamfunn i Sør mener bør holdes langt unna klimafinansiering.

Norge gir 35 millioner kroner til et nytt klimafond i Verdensbanken, og blir dermed den største giveren til fondet. Dette fondet har blitt opprettet for å styrke kompetansen på karbonfangst og –lagring (CCS) i utviklingsland. Fondet ble etablert 3. desember 2009, og er utformet i samarbeid mellom Norge, Verdensbanken og Global CCS Institute i Australia. Det forventes at fondet skal bidra til kapasistetsbygging, både i form av teknisk assistanse og finansiering av utviklingen av spesifikke prosjekter.

Verdensbanken bør ikke finansiere klimatiltak
En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner er svært skeptiske til Verdensbankens involvering i klimafinansiering. Bakgrunnen er at Verdensbankens udemokratiske styringsstruktur gjør at den ikke er en nøytral aktør, samtidig som den undergraver FN-prosessen. Miljøaktivister setter også spørsmålstegn ved bankens troverdighet og legitimitet i møte med klimakrisa. På den ene siden øker banken sine utlån til energiutbygging basert på fossilt brennstoff, mens den på den andre siden ønsker å ta en lederrolle i finansiering av klimatilpasning. Klimainvesteringsfondets utlån til kullkraftverk i India oppfattes av en rekke sivilsamfunnsgrupper som at banken ikke tar klimakrisa seriøst.

I tillegg har låneelementet i klimainvesteringsfondet blitt møtt med krass kritikk fra gjeldsbevegelsen. Gjeldsbevegelsen frykter at denne mekanismen vil gjøre det lettere for industrialiserte land å løse klimakrisa de selv er ansvarlige for, ved å sette utviklingsland i gjeld. En slik praksis strider mot prinsippene i FNs klimakonvensjon som bygger på at forurenser (i-land) skal betale for klimatilpasning og teknologioverføring til fattige land.

Norge har tidligere kanalisert 50 millioner dollar til Verdensbankens strategiske klimafond og har derfor fått en plass i fondets styre. SLUG hadde kampanje på dette i vår, og sendte brev til Solheim (les svaret hans her).

Karbonfangst og -lagring er usikker teknologi
En rekke miljøforkjempere kritiserer også Norges investeringsvalg. Dette fordi de mener CCS er dyr teknologi som man ikke vet nok om. Flere land, som India, har uttrykt motvilje for å bruke slik teknologi. Susanne Breitkopf som arbeider med Verdensbanken-saker for Greenpeace, mener de multilaterale institusjonene burde fokusere på å få land bort fra skitten teknologi, slik at de helle kan bruke vind, sol og andre fornybare energikilder.

Karen Orenstein, talskvinne for Friends of the Earth mener det er vanskelig å forstå hvorfor Verdensbanken og Norge vil sprøyte penger inn i en type teknologi som man ikke vet at fungerer, når man kan kanalisere midler til fornybar teknologi isteden.

Verdensbankens klimafond har blitt kraftig kritisert fra en rekke hold, siden det ble etablert juni 2008. Clean Technology Fund skulle i utgangspunktet også finansiere CCS, men det ble satt på vent etter massiv protest fra miljøorganisasjoner som mener lagring av CO2 under bakken ikke er bærekraftig.

På agendaen i København
Verdensbankens rolle i klimafinansiering er et viktig tema for sivilsamfunn fra Sør som deltar på møter i København denne uka. I København vil de kreve at rike betaler regninga for fattige lands klimatilpasning, og at dette skal skje gjennom andre institusjoner enn Verdensbanken. At Norge kanaliserer midler inn i banken rett før klimamøtet og dermed bidrar til å legitimere dens rolle som klimafinansiør, vil neppe se bra ut deres øyne.

7. desember 2009.

Les UDs pressemelding her.