SLUGere: Nå er det grunn til å være stolt - SLUG

Skrevet av Kjetil G. Abildsnes

Mandag 2. oktober annonserte Solheim at regjeringen vil slette gjelden etter Skipseksportskampanjen til fem land og beskrev hele tiltaket som feilslått utviklingspolitikk som Norge nå tar medansvar for. Dette representerer bortimot en full seier for SLUG. Hva er det regjeringen gjør? Hvilken rolle har SLUG etter dette?

– Skipseksportskampanjen var feilslått utviklingspolitikk, og jeg er veldig glad for at Regjeringen nå går inn for at Norge sletter denne gjelda, sier utviklingsminister Erik Solheim.

Hva gjør regjeringen?
Regjeringen sletter gjelden som Egypt, Ecuador, Jamaica, Peru og Sierra Leone har til Norge som følge av Skipseksportskampanjen – til sammen 520 millioner kroner. Slettingen gjøres stort sett ensidig og uten betingelser. Det er ett unntak for Sierra Leone som får slettet sin gjeld ved "completion point" som en del av HIPC-initiativet. Dette forventes å skje ved årsskiftet. Burma og Sudan holdes foreløpig utenfor slettingen på grunn av situasjonen i de to landene. De syv landene skylder til sammen Norge 2,9 milliarder kroner.

Regjeringen begrunner gjeldssletten med utgangspunkt i Stortingsmelding nr. 25 fra 1988-89. Skipseksportskampanjen var en feilslått utviklingspolitikk der man gjorde en mangelfull behovs- og risikoanalyse ved at man ikke sjekket lønnsomheten i prosjektene eller om disse hadde en utviklingsmessig effekt. Norge tar nå et medansvar for det man kaller en feilslått utviklingspolitikk.

Gjeldssletten vil ikke ODA-rapporteres og blir derfor ikke registrert som bistand. Den vil heller ikke belastes gjeldsplanens ramme.

Hva betyr dette?
At Norge nå sletter gjeld ensidig er ganske spesielt. Andre kreditorland i Parisklubben vil uten tvil hevde at Norge dermed bryter med den såkalte kreditorsolidariteten som er grunnlaget for kartellet. I utgangspunktet sier denne at ingen kreditorer skal søke å oppnå fordeler i forhold til andre kreditorer. Dette er imidlertid blitt tolket som at man heller ikke skal være mer sjenerøse enn andre. Norge har i lang tid vært uenig med de andre medlemmene av Parisklubben og man har hevdet at klubben også bør drive bistandspolitikk og legge utviklingskriterier til grunn. Dette står i grell kontrast til andre medlemmer som ser på kartellet som kun en måte å kreve inn mest mulig av fordringene. Norge bryter nå ut at dette ved å ensidig slette gjeld.

Begrunnelsen for gjeldssletten kan bare karakteriseres som historisk. Selv om ordet illegitim ikke brukes, sier regjeringen i praksis at gjelden er illegitim. At en regjering som långiver tar ansvar for politiske og moralske elementer ved et lån er unikt. I de fleste andre land er bistand fremdeles noe som er bundet til gjenkjøpsavtaler og annet.

Norge stiller ingen betingelser for gjeldssletten og bruker heller ikke såkalte gjeldsbyttefond – at man bytter sletting mot løfter om hvordan pengene skal brukes. Dette er også en viktig seier og bør tolkes som en innrømmelse av fordringenes illegitime karakter. Å kalle tiltaket en feilslått utviklingspolitikk og ta medansvar samtidig som man stiller krav er en vanskelig logisk øvelse.

Endelig rapporterer ikke regjeringen sletten til OECD som ODA (bistand). Man opprettholder dermed et viktig prinsipp som Norge for øyeblikket er alene om. Alle andre land rapporterer gjeldsslette som bistand. Dette gir en svært uheldig situasjon der man først kan slå seg på brystet over gjeldssletten og deretter over bistandsøkningen. Fra 2004–2005 økte bistanden på papiret med 37 prosent eller $21 mrd. $17 mrd av denne økningen skyldes finansieringen av gjeldssletten for Irak og Nigeria. Den reelle bistandsøkningen blir dermed på bare 9 prosent.

Det er også viktig at gjeldsplanens ramme ikke belastes. Denne vil altså fortsatt kunne bli brukt til å finansiere gjeldsslette for land som ikke skylder Norge penger som følge av Skipseksportskampanjen. Norge vil dermed kunne fortsette å unngå at sletting av gjeld belastes bistandsbudsjettet.

Gjeldssletten skal heller ikke finansieres andre steder i budsjettet. Ved et teknisk grep har man simpelthen satt en rød strek over gjelden. Dette er potensielt revolusjonerende i forhold til hvordan man behandler gjeld. Sletting av gjeld byr ofte på store budsjettekniske problemer ettersom man må finne dekning og finansiere slettingen. Dette til tross for at mye av gjelden er fiktive penger – små lån som har vokst seg kjempestore ved renters rente og straffegebyrer.

Avtalen gjelder som nevnt fem av de syv landene som fremdeles skylder Norge penger etter Skipseksportskampanjen. Burma og Sudan holdes utenfor. Det er også disse to landene som skylder mest. Likevel, det er ingen som mener at disse to landene bør få gjeldsslette slik den politiske situasjonen er for øyeblikket. Med utgangspunkt i begrunnelsen til regjeringen har vi likevel grunn til å forvente at både Burma og Sudan vil få slettet sin gjeld når situasjonen tilsier det. Det skal i alle fall bli vanskelig å argumentere for at disse to landene skal få en dårligere avtale.

Et oppgjør med Skipseksportskampanjen?
Norge setter ifølge Solheim med denne slettingen en sluttstrek og et endelig punktum for gjelden etter Skipseksportskampanjen. SLUG kan langt på vei si seg enige i en slik påstand med et par viktige forbehold:

– Burma og Sudan må også få den samme behandlingen så fort situasjonen i landene tillater det.

– For at et oppgjør skal være endelig, må begge parter være enige om at man er ferdig med saken. Dette betyr at landene som mottok lån fra Norge gjennom Skipseksportskampanjen også må akseptere oppgjøret. De 21 landene har i mange år betalt på en illegitim gjeld. Dette åpner opp for motkrav fra disse landene. SLUG vil ha forståelse for og støtte slike krav hvis de kommer.

– Sierra Leone behandles som et HIPC-land og forventes å få gjeldsslette ved årsskiftet 2006/2007. Vi regner med at regjeringen vil vurdere å forsere gjeldssletten dersom HIPC-behandlingen utsettes.

Med disse forbeholdene i bakhodet er konklusjonen likevel at regjeringen og Erik Solheim nå har tatt et oppgjør med Skipseksportkampanjen. SLUG og gjeldsbevegelsen i Norge har dermed nådd et av våre viktigste mål. Vi har fått slettet Norges illegitime gjeld og feid for egen dør.

Stor betydning internasjonalt
Norges oppgjør vil kunne få stor betydning internasjonalt. For første gang i historien har et land ensidig og uten betingelser slettet gjeld basert på en moralsk og politisk begrunnelse. Norges og Solheims holdning til illegitim gjeld har allerede vekt oppsikt blant sivilsamfunn over hele verden. Utviklingsministeren har fått en strøm av brev fra fjern og nær med store forventninger til Norges rolle.

Alle disse gruppene vil hente inspirasjon og presse sine regjeringer til å ta tilsvarende prinsipielle standpunkter til egen långivning. Ved at Norge som første land sletter illegitim gjeld har det åpnet seg et politisk rom som ikke fantes tidligere. Norge har satt en presedens. Dette rommet skal gjeldsbevegelsen internasjonalt og SLUG benytte seg av.

Til tross for at vi har fått vår største seier fortsetter SLUGs arbeid både i Norge og internasjonalt. Norge har fremdeles utestående som stammer fra annet enn Skipseksportskampanjen og har en viktig rolle og spille i internasjonale gjeldsfora. Det skjer blant annet gjennom en studie om illegitim gjeld i UNCTAD og en varslet studie i Verdensbanken. Ifølge Soria Moria-erklæringen ønsker Norge å opprette en internasjonal gjeldsdomstol. SLUG skal sørge for at Norge fortsetter å være verdensledende i gjeldsslette og jobber for et mer rettferdig internasjonalt finanssystem.

Gratulerer
Når det er sagt så er det all mulig grunn til å feire og rette en stor takk og gratulere med et historisk gjennombrudd for gjeldssaken i Norge og verden. Gratulerer alle sammen. Dette er et resultat av tolv år med kampanjevirksomhet i inn- og utland, utført av tusenvis av frivillige.

SLUGs arbeid med illegitim gjeld begynte ved utgangen av år 2000 da vi inspirert av Jubilee South startet å utvikle egne posisjoner på området. Fra 2001 ble det vedtatt at dette skulle være SLUGs hovedsatsingsområde. I 2002 arrangerte vi en høring om Skipseksportskampanjen og Norges ansvar for gjeldskrisen. Dette var den første av sitt slag i et land i Nord. Samme år utgav Kirkens Nødhjelp en rapport der man forsøkte å definere begrepet. Changemaker fulgte opp med en kampanje om diktatorgjeld og stilte spørsmålet: Hvordan er det mulig å låne penger til disse folka og forvente å få dem tilbake?

I 2004 ble illegitim gjeld en del av norsk politikk – etter kraftig lobbyarbeid fra SLUG – gjennom den utvidede gjeldsplanen til Hilde Frafjord Johnson. Begrepet skulle utredes av Verdensbanken og etter hvert også av FN.

Etter at de rødgrønne tok over bestemte SLUG, Kirkens Nødhjelp og Changemaker seg i fellesskap om å virkelig ta tak i formuleringene fra Soria Moria-erklæringen. I 2006 har vi hatt aksjoner, e-postkampanjer og Solheim har mottatt en masse brev fra en samlet internasjonal gjeldsbevegelse – blant dem en gruppe fredsprisvinnere. Solheim har holdt det han lovet – han har satt en strek over gjelden. Nå er det politikk!

Gratulerer alle sammen!

Kjetil G. Abildsnes
Styreleder 2006
Aksjon Slett U-landsgjelda