20 år i fridom, men framleis ikkje fritt? - SLUG

Mandela feira i går 20 år i fridom. Sør-Afrika har kome langt, men dei ekstreme økonomiske skilnadane i landet veks stadig, mange lever i ekstrem fattigdom og Sør-Afrika betalar framleis ned på gjeld frå apartheidregimet.

OECD kom nyleg med ein rapport om fattigdom og inntekter i Sør-Afrika sidan apartheidregimet, og denne viser at det allereie ekstreme økonomiske skiljet mellom fattige og rike, eit skilje som til stor grad følgjer etnisitet, stadig aukar. Landet slit med fattgdom og med ektremt høge valdsstatistikkar.

Lån som vart gitt til apartheidregimet vart brukt til å undertrykke folket i Sør-Afrika. Gjelda vart overført til det nye demokratiske regimet, og landet betalar framleis ned på denne. Khulmani Support Group er ein organisasjon som arbeider for rettferd for offer for apartheidregimet sine overgrep, og dei jobbar no med å saksøke selskap som har finansiert og støtta apartheidregimet.

Denne teksten av Roy Jobson er også å finne i siste utgåve av Gjeldsbrevet. Dette er et magasin som kommer ut to ganger i året. Du kan tegne gratisabonnement her.

Roy Jobson –Khulumani Support Group Associate. Oversatt av Kristian Jahren Øvretveit.

I 2002 gikk Khulumani Support Group til sak mot Barclays i en domstol i New York. Barclays er ett av flere selskap som gjennom utlån bidro til opprettholdelsen av apartheidregimet. Khulumani har endelig fått støtte fra den sørafrikanske justisministeren, men de saksøkte krever henleggelse av saken

Khulumani er en rettighets- og utviklingsorganisasjon som jobber for å sikre velferd for sine 60.000 medlemmer, som alle var ofre for apartheidregimets overgrep. Rettsaken i New York hadde opprinnelig 90 saksøkere, hvorav alle unntatt en var Khulumani-medlem. De saksøkte bestod av 23 selskaper som ble anklaget for å ha hjulpet og finansiert det sørafrikanske apartheidregimet, og dermed også grove menneskerettighetsbrudd, mellom 1961 - 1994. Dette til tross for at FN allerede i 1968 uttalte at apartheid var en forbrytelse mot menneskeheten.

Apartheidregimet lånte penger, og opparbeidet seg gjeld, for å kunne opprettholde sikkerhetsstyrkene og for å undertrykke befolkningen. Gjelda ble overført til det nye demokratiske regimet, og Sør-Afrika har betalt ned på den siden. Dette er et tydelig eksempel på det gjeldsbevegelsen kaller illegitim gjeld.

Lite oppreising til ofrene

Etter det første demokratiske valget i Sør-Afrika i 1994, ble et domsstol-lignende organ stiftet - Sannhets- og Gjenforeningskommisjonenen (The Truth and Reconciliation Commission). Mange mener imidlertid at Kommisjonen var mer vennligstilt overfor overgriperne enn ofrene. Myndighetene brukte nesten fem år på å svare på Kommisjonens anbefalinger i forbindelse med oppreisning til ofre. Dessuten var Regjeringens avgjørelse om å bare betale en sjettedel av Kommisjonens anbefalte beløp til oppreisning, nok et tegn på diskriminering mot ofrene.

Ettersom myndighetene i Sør-Afrika konsentrerte seg om det de mente var viktigere saker, ble ofrene og de overlevendes krav om rettferdighet etter apartheidregimets overgrep stadig skjøvet til side. Selv om 60.000 ofre for apartheidregimets overgrep har meldt seg inn i Khulumani, har Kommisjonen bare anerkjent 17.000 ofre.

Bakgrunn for Khulumanis strategi

Den internasjonale rettsaken var en av strategiene til Khulumani i arbeidet med oppreisning etter apartheidregimet. Bakgrunnen for denne strategien var todelt. For det første hadde ikke multinasjonale bedrifter, som gjorde finansielle midler, våpen, olje, kjøretøy og datateknologi tilgjengelig for apartheidregimet, benyttet seg av muligheten de hadde hatt gjennom Kommisjonen til å anerkjenne den rollen de hadde i å opprettholde apartheidregimet. Dette blir også beskrevet som en skuffelse i en rapport fra Kommisjonen.

For det andre var det mulig å bruke Alien Tort Claims Act i New York-domstolen som middel til å utfordre de multinasjonale selskapene. Dette er ikke mulig gjennom det sørafrikanske rettsvesenet.

Ny posisjon fra sørafrikanske myndigheter

Tidligere justisminister Dr. Penuell Maduna ba i et brev til domstolen i New York om at søksmålet skulle henlegges, noe det amerikanske utenriksdepartementet støttet. Dette synspunktet ble senere gjentatt av den påfølgende sørafrikanske justisministeren, og støttet av daværende president Thabo Mbeki.

Søksmålet ble da gjort om til et gruppesøksmål med 13 saksøkere og åtte saksøkte. Antallet saksøkte ble senere redusert til fem. To andre søksmål ble inkludert i Khulumanis søksmål og sammen er de nå kjent som Det sørafrikanske internasjonale apartheid-søksmålet (the South African International Apartheid Litigation).

Sør-Afrika har nå en ny president og en ny justisminister. Den 1. september i år ble et brev overlevert domstolen fra den nye justisministeren, Jeff Radebe, der han støtter gruppesøksmålet.

Til tross for dette fortsetter de saksøkte å kreve henleggelse av saken. Khulumanis advokater går imot dette kravet og er nå i en prosess der de blant annet forsøker å få økt støtte for søksmålet gjennom brev fra myndighetene i Sør-Afrika som bekrefter deres nye posisjon. I tillegg samler de også inn støtte fra organisasjoner og sentrale personer.

Foto #1: Nelson Mandela ankommer FN for å snakke for Special Committee Against Apartheid in the General Assembly 22. juni 1990. Kilde www.unmultimedia.org

Foto#2: Segregasjon i Sør-Afrika. Kvinnen på togstasjonen i Johannesburg bryter loven om hun setter seg på den tomme benken reservert for hvite. bildet er fra januar 1982. Kilde www.unmultimedia.org