Norske interesser i internasjonale finansinstitusjoner - SLUG

Finanskrisen synliggjør og forsterker den rollen de internasjonale finansinstitusjonene (IFIene) spiller i verden i dag, ikke minst i land i Sør. Med finanskrisen har behovet for lån og andre pengeoverføringer blitt større samtidig som både investeringer i land i Sør og bistand har hatt en nedadgående kurve. At finanskrisen på mange måter har skapt nytt liv for IFIene, spesielt IMF, er ganske ironisk. Land som tidligere har vært «flinkest i klassen» og fulgt kravene fra IFIene er de som nå er mest utsatt for følgene av finanskrisen. Samtidig ser vi at rike land i stor grad bruker virkemidler stikk i strid med de kravene landene som trenger støtte fra IFIene blir pålagt å følge.

IMFs leder, Dominique Strauss-Kahn, snakker på Årsmøtet til IMF and Verdensbanken i Istanbul, oktober 2009. IMF Staff Photo/Thomas Dooley

Spesielt land i det Sør blir i stor grad påvirket av politikken som føres gjennom IFIene. Både direkte gjennom pengeoverføringer og mer indirekte som sentrale aktører innenfor internasjonal økonomi har IFIene stor påvirkningskraft. Til tross for dette registrerer vi at bare en liten del av norsk sivilsamfunn innenfor solidaritets- og utviklingsområdet jobber opp mot disse institusjonene. Dette var utgangspunktet for prosjektet «Norske interesser i de internasjonale finansinstitusjonene», som denne rapporten er en sentral del av. Hovedmålet med prosjektet er å styrke norsk sivilsamfunns påvirkning på norsk politikk og utlån gjennom IFIene.

Robert Zoellick, leder i Verdensbanken. Foto Simone D. McCourtie/World Bank

Som et lite land er det begrenset hvor stor påvirkning Norge har i internasjonale fora. Vi har valgt to case for å illustrere Norges arbeid opp mot IFIene, og mulighetene for sivilsamfunn til å påvirke dette. Fokuset er på hvordan Norge påvirker gjennom både finansiering og politikk. Kondisjonalitet knyttet til utlån, bistand og gjeldslette er et sentralt tema i SLUGs arbeid. Dette caset viser at norske myndigheter lytter når innspill fra de frivillige organisasjonene er konkrete og baserte på fagkunnskap. Et sentralt element er også at organisasjonene må kjenne de internasjonale prosessene. Samtidig ser vi at det er vanskelig for Norge, nå med en rødgrønn regjering i spissen, å endre IFIenes kondisjonalitetspolitikk og – praksis.

Likestilling ble valgt fordi dette er et område hvor norske myndigheter selv mener de har oppnådd mye. Likestilling er også et godt eksempel på at et viktig tema innenfor sentrale institusjoner faller mellom to stoler i norsk sivilsamfunn. De som jobber med likestilling har lite kompetanse på IFIene, og de som jobber opp mot IFIene har lite kompetanse på likestilling. Dette gjelder også flere andre områder, som for eksempel klima, utdanning og barns rettigheter. Vi håper dette prosjektet vil bidra til å forbedre dialogen mellom de ulike miljøene, og dermed styrke norsk sivilsamfunns kompetanse og påvirkningsmuligheter opp mot IFIene.

Denne rapporten er ment som et oppslagsverk for deg som har lyst til å lære mer og forhåpentligvis engasjere deg i arbeidet opp mot Verdensbanken, IMF og de regionale utviklingsbankene. Som eksempel på en regionalbank har vi valgt å fokusere på Afrikabanken.

Les rapporten her, eller ta kontakt om du vil ha et eksemplar tilsendt.

SLUG stiller gjerne opp med foredrag, seminarer og artikler, både generelt om IFIene og om ulike temaer knyttet til institusjonene.