Verdensbanken ble opprettet 27. desember 1945 som en følge av Bretton Woods-avtalen fra 1944. Hensikten var å stabilisere verdensøkonomien etter andre verdenskrig og depresjonen på 1930-tallet. Etter hvert ble fokuset rettet mot utviklingsland, og det er fortsatt der den har sitt fokus og spiller størst rolle i dag. Fra sitt opprinnelige mål om stabilitet har Verdensbanken gått over til et hovedfokus på fattigdomsbekjempelse.

Betegnelsen Verdensbanken refererer til International Bank for Reconstruction and Development (IBRD) og International Development Association (IDA). Sammen med tre andre organisasjoner utgjør disse Verdensbankgruppen, som er en del av FN-systemet. IBRD gir i all hovedsak lån med renter til mellominntektsland over 15-20 års perioder. IDA gir derimot lån til lavinntektsland (definert i 2000 som land med per capita inntekt under $885 årlig). Disse lånene gis gjerne over en lengre periode og uten renter.

For å bli medlem av Verdensbanken må et land først være medlem av Det Internasjonale Pengefondet (IMF). Verdensbanken eies av sine medlemsland og presidenten er tradisjonelt en borger fra det landet som gir mest finansiell støtte, altså USA. Siden 1. juli 2007 har Robert Zoellick ledet Verdensbanken. G8-gruppen av industrialiserte land utgjøre litt over 45 % av stemmene i IBRD, mens de gjenværende 174 landene deler resten. En typisk stemmeandel for lavinntektsland er 0,1 %.

Gjennom strukturtilpasningsprogrammene som ble innført på 1980-tallet beveget Verdensbanken seg langt utover sin originale funksjon som kreditorinstitusjon, og ble svært involvert i policy-avgjørelser og planlegging i utviklingsland. Disse programmene inkluderte betingelser om nyliberalistiske reformer, som i mange tilfeller har vært ødeleggende for låntakerlandet. I 1999 ble strukturtilpasningsprogrammene erstattet med Poverty Reduction Strategy Papers (PRSPs) som skulle gi låntakerlandene mer medbestemmelse og være mer fattigdomsorienterte. En undersøkelse fra European Network on Debt and Development i november 2007 viste imidlertid at slike betingelser fremdeles blir stilt i syv av ti lån som Verdensbanken gir. Den norske regjeringen bestemte seg derfor for å fryse støtten til Verdensbanken og dermed signalisere at den tar avstand fra betingelser om nyliberalistiske reformer. Ellers bidrar Norge med øremerkede bidrag til Verdensbanken for å påvirke og utvikle Verdensbankens politikk og operasjoner.

Les mer
Se Utviklingsfondets film om Norge og Verdensbanken

www.worldbank.org

www.worldbank.org/prsp