Tema

Klimafinansiering

Klimakrisa rammer mennesker i Sør hardest til tross for at den i stor grad ble skapt av forurensing i Nord. Derfor bør rike land bistå utviklingsland med å tilpasse seg klimaendringene, og finansiere slike tiltak med bistandsmidler, ikke nye lån.

I dag hersker det liten tvil om at menneskeskapte klimaforandringer er en av vår tids største utfordringer. Det er nå behov for å gjennomføre store tiltak både for å redusere fremtidige utslipp og for å tilpasse seg de klimaendringene som vil kunne oppstå. FN har gjennom UNFCCC stilt seg bak prinsippet om at forurenser betaler, noe som innebærer at forurenseren, nemlig land i Nord, skal få den største regningen. Likevel finnes det eksempler på finansieringsløsninger som vil legge urettmessig stor del av betalingsbyrden på fattige land, blant annet gjennom lån.

Norge forpliktet seg i 2009 til å støtte Verdensbankens klimainvesteringsfond (Strategic Climate Fund) med 50 millioner dollar, og har dermed også fått en plass i fondets styre. Dette fondet ble opprettet av Verdensbanken for at land som ikke har råd til å gjennomføre klimatiltak skal få støtte til dette, blant annet gjennom lån. Tanken om å gi lån til fattige land som ønsker å sette i gang tiltak for å tilpasse seg klimaendringene står i klar motsetning til den vanlige tankegangen i FNs klimaforhandlinger om at tilpasningstiltak først og fremst skal finansieres av rike land som erstatning for de klimaødeleggelsene den rike verden har påført den fattige.

Skal vi løse klimautfordringene er det svært viktig at vi unngår at metodene våre fører til nye problemer, både økonomiske og miljømessige. SLUG mener at UNFCCCs prinsipp om at forurenser betaler må ligge til grunn for finansieringen av klimatiltak. SLUG krever at finansiering av klimatilpasning ikke skal legge en ytterlig gjeldsbyrde på utviklingsland. FN skal være hovedaktør i finansiering av klimatilpasning og de internasjonale finansinstitusjonenes rolle må begrenses.

Nyheter om Klimafinansiering:


w