Haiti har igjen kommet i medienes søkelys, og dessverre er det nok en gang er det på grunn av nød og elendighet. Jordskjelvet som rammet Haiti på tirsdag har av FN blitt karakterisert som den største naturkatastrofen som har skjedd i organisasjonens historie. En av grunnene til at katastrofen har blitt så stor er den ekstreme fattigdommen som eksisterte på Haiti allerede før jordskjelvet inntraff. En viktig grunn til denne fattigdommen er at landet i alle år har vært tynget av illegitim gjeld og feilslåtte økonomiske reformer. Samtidig som det er viktig å gi nødhjelp nå, er det også viktig at vi ikke glemmer Haiti når mediedekningen forsvinner.

Haiti regnes som det fattigste landet på den vestlige halvkule og 76% av landets befolkning lever i fattigdom. En av de viktigste grunnene til Haitis ekstreme fattigdom er den store gjelda landet fortsatt har. I juni 2009 fikk Haiti slettet gjeld til en verdi av 1,2 milliarder dollar gjennom HIPC. Allikevel gjenstår nesten 900 millioner dollar av landets gjeld. Gjelda som ble slettet gjennom HIPC omfattet nemlig bare gammel gjeld, tatt opp før 2004. Dette innebærer at Haiti etter planen skal betale mer enn $10 millioner bare til IMF og IDB i 2010.

Dette er naturligvis penger som Haiti ikke har råd til å gi fra seg i kjølvannet av det katastrofale jordskjelvet. Frankrike har allerede tatt initiativ til at Paris-klbben skal slette den resterende gjelden. At IMF samtidig vil gi nye lån er mildt sagt oppsiktsvekkende. At det i tillegg følger betingelser med disse lånene, som for eksempel at statlige lønninger ikke skal økes og at energiprisene skal heves, kan tyde på at man ikke har tatt lærdom av tidliger feilslåtte reformer på Haiti.

IMF og Verdensbanken pressa Haiti til å innføre reformer på 80- og 90-tallet. Dette førte blant annet til at amerikans ris ble dumpet i landet og de lokale småbøndene tapte kampen mot den importerte risen. Jordbruksproduksjonen ble hardt rammet og det oppstod en enorm migrasjon fra landsbygda inn til Port-au-Prince. Dette førte igjen til en fremvekst av slummer og fattigdom i hovedstaden. Landet led til og med før jordskjelvet av en enorm matmangel.

Helt siden Haiti ble en selvstendig stat har landet vært preget av illegitim gjeld. Frankrike påla Haiti å betale en kompensasjon for tap av land og slaver for å godta Haitis krav om selvstendighet på begynnelsen av 1800-tallet, noe som Haiti til slutt finansierte ved å ta opp lån i en fransk bank. Senere fikk landet etterhvert en enorm gjeld når når diktatorfar og -sønn Duvalier kontrollerte landet mellom 1957 og 1986. Til tross for at det var godt dokumentert at ressursene regimet mottok ikke gikk til befolkningen, men havnet i familien Duvaliers lommer, fikk regimet fortsette å ta opp lån fra land og finansinstitusjoner.

Haiti trenger penger nå for å bygge opp igjen landet etter jordskjelvet, men hvis landet ikke også får gjeldsslette, vil pengene vi nå gir raskt finne veien tilbake til vesten i form av gjeldsbetjening. Haitis gjeld bør slettes, og om umiddelbar gjeldsslette ikke er mulig må man innføre et moratorium på all gjeld, slik man gjorde etter tsunamikatastrofen i 2004. Det kan ikke være akseptabelt at et katastroferammet land som Haiti skal bli nødt til å ta opp lån for å berge sin befolkning og bygge opp igjen sitt land.

Om Haitis gjeld i norsk media:

http://nrk.no/nyheter/verden/1.6949988
http://www.klassekampen.no/57041/article/item/null
http://www.klassekampen.no/57045/article/item/null
http://e24.no/makro-og-politikk/article3467172.ece

Les mer om Haitis gjeld på Jubilee USAs nettsider. link.