En stor del av Statens pensjonsfond utland (SPU) blir investert i statsobligasjoner. Disse investeringene er kun underlagt et meget svakt etisk rammeverk som ikke er i stand til å sikre at norske oljepenger ikke bidrar til menneskerettighetsbrudd og oppbygging av illegitim gjeld. Det bør være et overordnet prinsipp i forvaltningen av SPU at Norge ikke skal tjene penger på menneskerettighetsbrudd, og at dette må være gjeldende både med hensyn til statlige og ikke-statlige aktører. De samme etiske retningslinjene som ligger til grunn for forvaltningen av verdiene som går til kjøp av aksjer må gjelde for forvaltningen av verdiene som går til kjøp av statsobligasjoner.

Etiske retningslinjer for obligasjonskjøp er et viktig ledd i en større prosess for ansvarlig finansiering. Ansvarlig finansiering handler først og fremst om å skape mer rettferdige strukturer for finansiering enn det systemet som eksisterer i dag, og skal sikre at både låntakere og långivere opptrer ansvarlig for å forhindre at historien gjentar seg. Lån til utviklingsland har i mange tilfeller ført med seg gjeldskriser og økonomiske problemer. Illegitim gjeld har blitt bygd opp og den store gjeldsbyrden har vært et hinder for økonomisk og sosial utvikling for svært mange land. Noen av disse landene har fått gjeldsslette, men mange sliter fortsatt med stor gjeld.

Norge står langt på vei frem som en etisk og ansvarlig finansaktør. Regjeringen sier i Soria Moria II, på oppfordring fra et samlet Storting, at de vil gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon. [1] Det vil si en gjennomgang både av utestående lån til Norge og av norsk utlånspraksis.

Også SPU har et progressivt etisk rammeverk knyttet til sine investeringer i utenlandske selskap. Men investeringer i statsobligasjoner, som er en type lån, er som sagt kun underlagt et meget svakt etisk rammeverk. Omkring 80 prosent av utviklingslands nasjonale gjeld består av lån til private kreditorer som private banker og obligasjonsholdere som SPU. Dette er et viktig område som Norge, som eier av et av verdens største investeringsfond, ikke kan overse om man ønsker å være et foregangsland innen ansvarlig utlån og ansvarlige investeringer.

Vi er bekymret for at spørsmål knyttet til SPUs rolle som statlig norsk utlåner gjennom kjøp av statsobligasjoner faller mellom to stoler og havner i en gråsone uten ansvarlig regulering. Vi frykter at kjøp av statsobligasjoner havner utenfor både debatten om ansvarlig utlån og illegitim gjeld på den ene siden, og debatten om ansvarlig finansiering og SPU som etisk fond på den andre. Finansdepartementet er bekymret for de utenrikspolitiske konsekvensene av å innføre etiske retningslinjer for SPUs utlån. Vi mener at dette hensynet ikke kan stå i veien for en gjennomgang av utlånsrutinene og en utredning av hvilke etiske forhold SPU bør ta hensyn til i handel med statsobligasjoner. Disse spørsmålene er drøftet i SLUGs rapport ”Borrow my Pension” fra 2009. [2]

Når det gjelder statsobligasjoner er det etablert en prosedyre der Finansdepartementet kan avskjære Norges Bank fra å investere i statsobligasjoner utstedt av bestemte land, men departementet vil at dette først og fremst bør gjelde land som det er vedtatt FN-sanksjoner overfor, eller land som er omfattet av andre særlige internasjonale tiltak som Norge har sluttet opp om. Det vises til at fondets formål ikke er å være et utenrikspolitisk instrument, og at det er viktig å skille mellom den norske stats relasjoner og dialoger med andre stater på den ene side, og forvaltningen av SPU på den andre siden.

Vi anser dette for i beste fall å være et kunstig skille, da den norske stat som er subjektet i begge rollene. I en tid der mottoet i stadig større grad synes å være ”jeg hører hva du sier, men vis meg pengene dine så skal jeg vurdere om du er verd å lytte til”, vil det være uansvarlig ikke å ta konsekvensene av den reelle effekten og signaleffekten både etisk og politisk av å investere i statsobligasjoner i land der det foregår grove og systematiske menneskerettighetsbrudd, og /eller i land som deltar i krig eller selv har en borgerkrigslignende situasjon. Pengene SPU investerer i statsobligasjoner vil kunne anvendes til å lønne de som utøver menneskerettighetsbruddene, som politiet, sikkerhetsstyrkene og hæren i et undertrykkende regime.

Det er et paradoks at mens det er statene som har det overordnede juridiske ansvaret for å ivareta menneskerettighetene har vi klare retningslinjer for hvilke selskapers aktivitet det er uakseptabelt for den norske stat å tjene penger på, samtidig som den norske stat investerer penger i statsobligasjoner i en rekke stater som er ansvarlig for alvorlige menneskerettighetsbrudd, og /eller er i krig og konflikt.

Hvorvidt en avskjæring fra å kjøpe statsobligasjoner oppfattes som sanksjonering av et land eller ei, vil blant annet avhenge av om Finansdepartementet ønsker å gjøre et politisk poeng ut av saken. Den norske stat er ikke pålagt å investere i et gitt lands statsobligasjoner, og står dermed fritt til å la være om man av ulike årsaker ikke skulle finne det formålstjenelig.

SLUG har tidligere anbefalt en prosess der en legger EURODADs charter for ansvarlig finansiering [3] til grunn. Vi mener spørsmål som åpenhet, innsyn og demokratisk forankring av prosessen rundt låneopptak må stå sentralt, i tillegg til overholdelse av internasjonale lover. Ved å vri fokuset bort fra regime og land, og i stedet stille krav til prosessen rundt kjøp og salg av statsobligasjoner, basert på et sett med forhåndsdefinerte kriterier, mener vi det i større grad er mulig å avpolitisere etikken.

Relevante ressurser for Finansdepartementet inkluderer det norskstøttede prosjektet som jobber med utarbeidelsen av den såkalte lånesanksjonsmekanismen ”ex-ante plus” ved Center for Global Development i Washington, og UNCTADs arbeidsgruppe om illegitim gjeld og regler for ansvarlig långivning.

Denne problematikken er tatt opp flere steder og det er eksempler på investeringsfond, for eksempel BankInvest i Danmark, som har etiske retningslinjer for kjøp av nettopp statsobligasjoner. Ifølge det svenske selskapet Ethix, som bistår bedrifter i å utarbeide etiske rammeverk for sine virksomheter, blir det stadig mer interesse for etisk regulering av kjøp av statsobligasjoner. Kriteriene her tar blant annet utgangspunkt i grunnleggende internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter, arbeidsrettigheter og miljø.

Vi ber Finansdepartementet om å:
Sette ned en arbeidsgruppe med mandat til å utarbeide en Norsk Offentlig Utredning om hvordan man kan gjøre kjøp av statsobligasjoner mer ansvarlig, hvilke kriterier man kan knytte til kjøpeprosessen og hvordan man kan institusjonalisere dette. Gruppen bør være sammensatt av jurister med kompetanse innen folkerett, internasjonal obligasjonsrett og internasjonal økonomisk rett, økonomer, samfunnsvitere og representanter fra det sivile samfunn.

Med vennlig hilsen,

SLUG

Amnesty International Norge

Changemaker

Kirkens Nødhjelp

Norsk Folkehjelp

Redd Barna

CC: Utviklingsminister Erik Solheim, Utenriksdepartementet