Det er umulig å løse klimakrisa når rekordmange land er fanget i en dyp gjeldskrise. Samtidig gis det meste av verdens klimafinansiering som lån.
Landene som er hardest rammet av klimaendringene har ikke økonomisk handlingsrom til å gjennomføre tiltak.
Når for eksempel ekstremvær inntreffer må de låne mer penger for å bygge seg opp igjen og den økonomiske krisen blir dypere.
Slik må verdens fattige betale prisen for en krise de ikke har skapt. Med renter!
Gjeldskriser spenner bein på innsatsen for å nå bærekraftsmålene og unngå katastrofale klimaendringer. Rike land må oppfylle sine forpliktelser innen klimafinansiering, uten å lure oss unna med lån. Hvis vi ikke gir mer i gavebistand, lurer vi ikke bare oss selv, men vi svikter også fremtidige generasjoner.
Gjeldskrisen er en trussel mot barns rettigheter, fordi den fratar land muligheten til å investere i utdanning og helsesystemer. Høy gjeldsbyrde hindrer også land fra å investere i nødvendige tiltak for klimatilpasning. Derfor er det helt nødvendig at vestlige land som Norge holder et høyt bistandsnivå, og øker sitt bidrag til klimafinansiering, gitt som gaver og ikke lån.
93 prosent av de landene som er mest sårbare for klimakrisen har også stor risiko for å havne i gjeldskrise.
Malawi er allerede hardt rammet av begge.
Les hele Caset
Afrikanske stater betaler dyrt for klimaendringene selv om de selv bidrar med mindre enn 4 prosent av verdens CO2-utslipp. For oss er det viktig at klimafinansieringen er gavebasert slik at disse allerede gjeldstygde statene kan arbeide for å ivareta behovene til egen befolkning i stedet for behovene til kreditorene.
Når fattige land må flytte store økonomiske midler fra helse og utdanning for å betale tilbake rike land, går dette verst ut over barn og unge. Vi mener at rike lands rettferdiggjøring av å tjene på andres sårbarhet ikke er bærekraftig og må derfor ta slutt.
Hele 92 prosent av verdens land bruker mer penger på å betjene lån enn de bruker på klimatiltak.
Les hele Caset
Det er allerede iboende urettferdig at det globale Sør tar konsekvensene av en krise de ikke har skapt. Å gi klimafinansiering som lån fanger land i en enda kraftigere gjeldsspiral. Det globale nord har et historisk ansvar for klimakrisa, og må ta ansvar.
Norge må ta sitt klimaansvar ved å gi tilstrekkelig, ny, addisjonell og gavebasert klimafinansiering av god kvalitet, og jobbe for at andre rike land gjør det samme.
Alle land i det globale Sør som trenger gjeldsslette må få dette på tvers av kreditorer. Man må sikre at private kreditorer deltar i gjeldslette og aksepterer tap, for å frigjøre ressurser til klimatiltak og andre behov, og for å hindre at land fanges i avhengighet av fossil energi og ekstraktive industrier.
Norge må støtte globale, omforente prinsipper for hva som er ansvarlig utlån og låneopptak. Disse må inkludere alle former for statsgjeld og fra alle kreditorer. Uansvarlig långiving og lånopptak bør inkluderes i FNs konvensjon mot korrupsjon (UNCAC).
Norge bidrar til å støtte et offentlig, åpent tilgjengelig register for alle låneavtaler og deres betingelser.
Norge må støtte frys av tilbakebetaling av gjeld, inkludert renter, når et land rammes av en naturkatastrofe eller andre humanitære kriser.
Norge må jobbe for at løsninger på globale gjeldskriser blir en sentral del av FfD-Forum i 2025.
Mobilisering av privat kapital og garantier skal ikke tas fra tradisjonell bistand eller rapporteres inn som offentlig klimafinansiering, og det skal gjennomføres grundige og systematiske gjeldsbærekraftsanalyser som hensyntar menneskerettigheter og miljø i forkant.
Les bakgrunnen for kampanjen og se om dette er noe som deres organisasjon burde støtte.
Kontakt SLUG slik at vi sammen kan finne ut av hvordan gjeld kan bli en integrert del av deres klimaagenda.
Kontakt nøkkelpersoner i egen organisasjon og gjør et vedtak på at dere stiller dere bak kampanjen.