Fattige land med IMF-lån nedprioriterer offentlig helsetilbud

En ny studie publisert i International Journal of Health Services hevder at fattige land med lån fra det Internasjonale Pengefondet (IMF) bruker bare i snitt 1 cent av hver dollar fra helsebistand på landets helsesystem. Fattige land uten IMF-lån bruker i snitt 45 cent på sine helsesystem. Fører IMFs lånebetingelser til at fattige land må nedprioritere helsetilbud til befolkningen? 

Studien har sett på over 100 lav- og mellominntektsland for å finne ut hvorfor så mange land, til tross for økt helsebistand, ikke ligger an til å nå tusenårsmålene innefor helse. De tre forskerne fra Oxford, University of California og London School of Hygiene and Tropical Medicine hevder det er stor sannsynliglighet for at IMFs råd om å kutte i offentlige utgifter har oppmunta regjeringer i fattige land til å kanalisere helsebistand til andre behov.

Et annet funn som kan tyde på det samme er at forbruket innenfor helse i land med IMF-lån i perioden 1996 til 2006 steg halvparten så mye som i land uten IMF-program.

Rapporten hevder at: "land som søker IMFs støtte er sannsynligvis ulike de landene som ikkje gjør det, og en søknad om lån fra IMF henger ofte sammen med alvorlige økonomiske problemer. Men likevel er det rimelig å forvente at helsebistand har en viss positiv effekt på finansiering av helsetiltak, spesielt fordi helse behovene ofte er størst i slike vanskelige tider ".

Rapportforfatterene konkluderer videre med at "land som er avhengige av IMF-lån bruker ikke bistandspengene i tråd med intensjonenen. En endring i lånebetingelser er nødvendig for å fjerne restriksjonenene som nå ligger på finansministere slik at de ikke lenger blir forhindret fra å bruke helsebistand på befolkningen som sårt trenger medisinsk hjelp".

Les mer:

Les mer om gjeld og helse i SLUGs rapport "Gjeld på bekostning av menneskerettigheter".



Les også:

Facebook Twitter Email