22 norske sivsam-ledere: Ulstein må vise lederskap

Til Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein

Innspill fra SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk til Norges deltakelse i FNs generalforsamling 2020

SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk ønsker med dette å komme med innspill til regjeringens posisjoner i det multilaterale samarbeidet under FNs generalforsamling 2020.

Koronapandemiens implikasjoner for statlige gjeldskriser i utviklingsland

Svekkelsen av den globale gjeldsbærekraften har vært dramatisk i kjølvannet av koronakrisen. I starten av 2020 hadde den samlede globale gjelden aldri i fredstid vært høyere. 34 av de fattigste landene var allerede i gjeldskrise, eller i høy risiko for krise, før pandemien var et faktum. At den økonomiske situasjonen i verden nå forverres har dramatiske konsekvenser for finansieringen av FNs bærekraftsmål: Så mye som 500 millioner mennesker kan skyves ut i fattigdom, og opp mot 100 millioner i ekstrem fattigdom.

Gjeldshåndteringsmekanisme

De globale systemene for å håndtere statlige gjeldskriser er fragmenterte og ineffektive. Det har lenge vært behov for å utvikle en omfattende, uavhengig global gjeldshåndteringsmekanisme med tilstrekkelig kapasitet, tydelige rammer og legitimitet til å være vertskap for reforhandling av statlig gjeld. I årene som kommer vil stadig flere land ha behov for reforhandling. Vi er alle tjent med at dette kan foregå på en ryddig og systematisk måte, som gir forutsigbarhet for alle parter. Særlig utfordringene knyttet til å involvere private långivere i felles løsninger viser behovet for en omfattende global mekanisme som kan samle alle parter ved samme forhandlingsbord.

Ansvarlig långivning og lånopptak

Gode systemer for ansvarlig långivning og låneopptak er en viktig kjerne i et eventuelt nytt rammeverk for reforhandling av statlig gjeld. Det må stilles krav om tilstrekkelig informasjonstilgang og åpenhet, slik at sivilsamfunn og øvrig befolkning sikres muligheten til å stille myndighetspersoner til ansvar for låneopptak og bruken av offentlige midler. Sivilsamfunnsaktører i sør er nå bekymret for at undertrykkende regimer ikke blir stilt til ansvar, samtidig som man ser en trend der myndigheters bruk av øremerkede COVID19 midler i liten grad spores, og i økende grad blir politisert. Å arbeide for styrkede globale systemer for ansvarlig långivning og lånopptak, som kan forebygge ikke-bærekraftig gjeld, må gå hånd i hånd med arbeidet for opprettelsen av en omfattende gjeldshåndteringsmekanisme.

Gjeldsfrys og økonomisk støtte

Tidsperioden for G20 Debt Service Suspension Initiative (DSSI) bør utvides og kategorier av land som møter kriteriene for gjeldsmoratorium bør utvides til å innlemme flere mellominntektsland. Norge bør videreføre sitt engasjement i denne prosessen. Norge kan også vurdere å utvide sin støtte til IMFs Catastrophe Containment and Relief Trust (CCRT) utover de 180 millioner kronene som regjeringen tok initiativ til i mai, da dette er en viktig støtte for de fattigste landene i møte med koronapandemien. DSSI bør løpe til en omfattende, uavhengig gjeldshåndteringsmekanisme er etablert. Dette vil være nødvendig for å kunne ha tilstrekkelig kapasitet til reforhandling av enkeltlands statlige gjeldsbyrder, slik at gjeldsbærekraft kan gjenopprettes. Definisjonen av gjeldsbærekraft bør i denne sammenhengen gi handlingsrom til oppfyllelse av bærekraftsmålene og ivaretakelse av menneskerettigheter i kriseland. Et skred av statlige gjeldskriser kan komme til å ha vidtrekkende implikasjoner for internasjonal fred og sikkerhet. Tydelige institusjonelle grep er derfor nødvendig.

FNs rolle

FN-systemet er den rette plassen for en slik mekanisme. Viktigheten av en institusjon som er tilstrekkelig uavhengig av kreditor- og debitorinteresser er stor. FNs 75. generalforsamling er en anledning der Norge kan og bør ta til orde for et nytt løft i multilaterale drøftinger som kan munne ut i bedre globale systemer for å forebygge og å løse statlige gjeldskriser.

Oppfyllelse av bærekraftsmålene

Statlige gjeldskriser er en av de mest sentrale truslene mot oppfyllelsen av FNs bærekraftsmål innen 2030. Dersom de bleke utsiktene skal snus er det behov for kraftfulle grep, raskt. Vi håper at du, Dag-Inge Ulstein, vil gå i front og utvise globalt lederskap for å sikre statlig gjeldsbærekraft fram mot 2030.

Beste hilsen,

Henrik Mathias Hvaal, Daglig leder, SLUG – Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk

Embla Regine Mathisen, Leder, Changemaker

Aurora Nereid, Daglig leder, Fellesrådet for Afrika

Therese Hugstmyr Woie, Leder, Natur og Ungdom

Julie Rødje, Leder, Spire

Ida Oleanna Hagen, Generalsekretær, FORUT

Sunniva Maria Roligheten, Leder, Operasjon Dagsverk

Lea Mariero, Leder, Press – Redd Barna Ungdom

Aurora Marie Nome, Generalsekretær, Norges kristelige studentforbund

Sunniva Folgen Høiskar, Leder, SAIH

Birgitte Lange, Generalsekretær, Redd Barna

Hege Skarrud, Leder, Attac

Marthe K. Ibanez for U-landsforeningen Svalene

Henriette K Westhrin, Generalsekretær, Norsk Folkehjelp

Jorunn Friis Reset, Organisasjonssekretær, Kvinnefronten

Mette Nord, Leder, Fagforbundet

Alberte Tennøe Bekkhus, Leder, Rød Ungdom

Fredrik Glad-Gjernes, Daglig leder, KFUK-KFUM Global

Erhard Hermansen, Generalsekretær, Norges Kristne Råd

Dagfinn Høybråten, Generalsekretær, Kirkens Nødhjelp

Synnøve Kronen Snyen, Leder, Sosialistisk Ungdom

Hjalmar Bø, Generalsekretær, Digni