IMFs krisepenger kommer ikke gratis (Arrested Development)

Etter at koronapandemien var et faktum, med påfølgende fall i råvarepriser, turisme og mer til, har myndigheter verden over stått overfor vanskelige økonomiske beslutninger. I de rike landene, som i Norge, er det diskusjon om hvor mye penger som skal brukes og om hvem som skal få disse pengene. I fattigere land er det heller spørsmål om hvor man skal få penger fra, og hvem som må nedprioriteres. Skal man betale kreditorer eller sørge for helsehjelp til koronasmittede?

IMF var raskt på banen med finansiering for å dekke raskt økende likviditetsproblemer (betalingsutfordringer) i mange utviklingsland. Under hele pandemien har IMFs ledere vært svært offensive i media og både sagt at vi skal "Build Back Better" og "Build Forward Better" til en mer bærekraftig og rettferdig økonomi etter krisa.

Våre internasjonale kollegaer i Eurodad har gitt ut en rapport som ser på 80 av låneprogrammene IMF har godkjent mellom mars og september i år. Funnene viser at svært mange land vil møte utfordringer i tiden fremover, ikke bare på grunn korona, men også på grunn av kravene som følger krisefinansieringen! Du kan lese hele rapporten ved å følge lenken på siden her.

Kuttpolitikk der det burde vært gjeldskutt

"Arrested Development" tar for seg rapportene fra IMF-ansatte som ligger til grunn for låneprogrammene fra IMF til 80 land. Disse bakgrunnsdokumentene går i detalj inn på hvordan land som mottar finansiering skal oppnå en situasjon der de har råd til å betale tilbake. Dette innebærer ofte krav om kutt i offentlige utgifter og grep som skal skape bedre institiusjoner.

Selv om evalueringer, blant annet fra IMF's eget uavhengige organ, viser at IMFs tradisjonelle anbefalinger om kuttpolitikk svært ofte ikke bidrar til de økonomiske vekstmålene man ønsker å oppnå, har man allikevel bakt dette inn i kriseprogrammene under pandemien. Mellom 2021 og 2023 skal de 80 landene innføre sparepolitikk - kutt i utgifter og økte indirekte skatter - til en gjennomsnittlig verdi av 3,8% av BNP. For 72 av landene skal dette starte allerede i 2021. Disse får med andre ord lite rom til å hente seg inn fra pandemien.

Eurodad-rapporten viser videre at 41 land vil bruke mindre penger i 2023 enn før krisa, og at 40 land skal innføre kutt som er minst like store som deres nåværende helsebudsjett. Alle 80 lands gjeldsnivåer kommer til å stabilisere seg på høyere nivåer etter 2023 enn de hadde før pandemien. 33 land kommer sannsynligvis til å ha høyere gjeldskostnader ved slutten av tiåret.

Her er det med andre ord mye som er dårlig planlagt om man skal "Build Back Better". I stedet for å anbefale sparepolitikk som vil ramme fattige og sårbare, bør IMF stille strengere krav til reduksjon i gjeldsnivåer som en del av låneprogrammene. Her må de rikeste og mektigste landene på banen og sørge for at det etableres en gjeldshåndteringsmekanisme som effektivt og rettferdig løser gjeldskriser. Man må i tillegg se på andre alternativer for å løse betalingsproblemer, som en ny utstedelse av den internasjonale valutaen Special Drawing Rights, økt bistand og bedre systemer for å unngå skatteflukt.

Dersom land skal kunne jobbe for å nå bærekraftsmålene må de økonomiske analysene som ligger til grunn for finansieringen ta høyde for nettopp det!