Gjeld på 1-2-3

Mange fremmede ord? Vi har samlet en ordliste med typiske bransjeord, uttrykk og forkortelser her.

1. Hva er statsgjeld og hvorfor skal vi bry oss?

Lik enkeltpersoner, kan stater ta opp lån for å finansiere ulike prosjekter. Til sammen utgjør alle lånene en stat tar opp landets statsgjeld.

I utgangspunktet er det bra at stater kan ta opp lån. Det finnes mange land som gjennom lån har investert penger i sektorer som bedrer levestandarden for befolkningen, og som er i stand til å tilbakebetale disse lånene uten at det går på bekostning av nødvendige tjenester som utdanning og helse. Problemet oppstår når land har større gjeld enn de kan betale tilbake, og når nedbetaling av gjelda går på bekostning av grunnleggende tjenester og rettigheter.

Det finnes særlig to hovedgrunner til at vi må bry oss om statsgjeld:

For det første bruker mange utviklingsland veldig mye penger på å betjene gjeld, ofte mer enn de mottar i bistand. Store gjeldsbyrder er skadelig for sårbare økonomier og tvinger fattige land til å prioritere å tilbakebetale til sine kreditorer fremfor å bruke midler på helsetilbud og skole til befolkningen. Dermed går ofte gjeld på bekostning av menneskerettigheter. Dette er ubetalbar gjeld.

For det andre er en stor del av slik statsgjeld illegitim. Med illegitim gjeld menes gjeld fra lån gitt til undertrykkende regimer eller korrupte politikere, for å finansiere meningsløse og overprisede prosjekter, eller gitt på uakseptable premisser, for eksempel med altfor høy rente. Et klassisk eksempel på illegitim gjeld er en diktator som tar opp et lån for å kjøpe våpen som han bruker til å undertrykke befolkningen. Når så landet endelig har blitt fritt og demokratisk, må befolkningen selv betale tilbake på dette lånet. Er dette rettferdig? Har ikke de som låner ut penger for eksempel til en diktator også et ansvar?

I tillegg er ikke-bærekraftig statsgjeld er en av de strukturelle årsakene til global fattigdom.

Skipseksportkampanjen er et eksempel på illegitim gjeld. Norge slettet denne gjelda i 2006 på bakgrunn av kreditors medansvar. Les mer om Skipseksportkampanjen her.

Til tross for at utviklingsland tidlig på 2000-tallet fikk 113 milliarder dollar i gjeldsslette gjennom et gjeldssletteinitiativ i regi av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken, hadde mange land rekordstor statsgjeld før koronapandemien. Pandemien har gjort denne situasjonen enda vanskeligere, og eksperter melder i dag om høy risiko for en ny global gjeldskrise.

2. Hvordan oppstod gjeldskrisa?

På 80-tallet gjennomgikk verden en global gjeldskrise utløst av uansvarlig utlån og låneopptak. Den globale gjeldsbevegelsen, som SLUG er en del av, oppstod som reaksjon på disse gjeldskrisene og utlånernes krav om full tilbakebetaling selv i tilfeller hvor gjelda var både illegitim og ubetalbar.

Etterkrigstida var preget av sterk økonomisk vekst i de industrialiserte landene. De to frontene i den kalde krigen kjempet om innflytelse i utviklingsland og vesten tilbød billige lån til de landene som valgte vekk kommunismen. På 70-tallet vokste u-landsgjelda fra $90 mrd til $750 mrd. Utviklingsland fikk etter hvert problemer med å betjene gjelda si, og på begynnelsen av 1980-tallet brøt gjeldskrisa ut.

Parallelt med den sterke økonomiske veksten i industrilandene i etterkrigstiden, var de tidligere kolonistatene i Sør fortsatt avhengige av eksport av råvarer som ga liten profitt. Da Organisasjonen for oljeeksporterende land (OPEC) firedoblet oljeprisen i 1973 skapte det sjokk i verdensøkonomien. Mens mange ble hardt rammet av dette, førte de høye oljeprisene til overskudd på kapital hos bankene, som ble de store vinnerne. Bankene gikk da aggressivt ut og tilbød lån med ekstremt lav, eller til og med negativ, rente.

Utviklingsland, som ble rammet av de høye oljeprisene, ble viktige markeder for disse lånene. For bankene spilte det liten rolle hva pengene ble brukt til. I tillegg hadde de en forestilling om at land ikke kunne gå konkurs, slik at de uansett hva som skjedde ville få tilbake pengene.

På slutten av 70-tallet kom oljekrisen og ustabilitet i verdensøkonomien. Et drastisk rentehopp, forverrede bytteforhold for utviklingsland og en stopp i nye utlån regnes som utslagsgivende for at gjeldskrisen oppstod på 80-tallet.

Mange land måtte ta opp nye lån for å kunne betale tilbake på de gamle, og gjeldsbyrdene til utviklingsland vokste fort. I 1982 annonserte Mexico at landet ikke var i stand til å betjene gjelda si. Dette har i historien blitt stående som starten på gjeldskrisen. Brasil fulgte raskt etter. Av de $315 milliardene Latin-Amerika hadde i gjeld i 1982 (en firedobling på syv år), var mer enn to tredjedeler gjeld til banker. Dette førte til frykt for at banksystemet skulle kollapse.

Verdensbanken og IMF involverte seg, med et uttalt mål om å redde banksystemet. Etter mange mislykkede forsøk på å løse problemene, ble det i 1989 inngått en avtale som gikk ut på at 20 % av gjelda ble slettet, samtidig som IMF og Verdensbanken ga garantier for tilbakebetalingen av de resterende 80 %. Aksjon Slett U-landsgjelda (SLUG) var den norske greina av en global gjeldsslettekampanje ved navn Jubilee 2000. Jubilee 2000 kretset rundt det bibelske konseptet jubelår: Et år der all gjeld slettes. Årtusenskiftet skulle bli et jubelår for de gjeldstyngede utviklingslandene. Kampanjen mobiliserte store folkemengder til aksjon i 62 ulike land og samlet inn over 21 millioner underskrifter. Aksjonen munnet ut i et stort globalt gjeldssletteprogram som sikret mer enn 100 milliarder dollar i gjeldsslette for 36 land. IMF og Verdensbankens gjeldssletteinitiativ Heavily Indebted Poor Countries (HIPC) og Multilateral Debt Relief Initiative (MDRI) utgjorde de multilaterale delene av gjeldssletten.

3. Hva gjøres nå og hvordan kan jeg bidra?

En del har skjedd, men mye gjenstår. For det første er mange utviklingsland på vei inn i nye gjeldskriser – en risiko som har økt betydelig som følge av koronapandemien. For det andre finnes det ennå ikke noe bindende regelverk for ansvarlig finansiering, som kan hindre at ny illegitim eller ikke-bærekraftig gjeld oppstår. Det finnes heller ingen internasjonal gjeldsdomstol som kan vurdere gjeldstvister på en rettferdig og uavhengig måte.

En grundig analyse fra 2021 viste at 132 av 148 undersøkte land var kritisk gjeldstyngede. Ifølge IMF er mellom 30 og 40 lavinntektsland enten i gjeldskrise, eller i stor risiko for å havne i en.

Pandemien har bidratt til økt bevissthet rundt utfordringene knyttet til høy statsgjeld. Dette skaper en mulighet for sivilsamfunn, akademikere og politikere til å tenke nytt. Tross G20 i fjor etablerte et nytt rammeverk for håndtering av statlige gjeldskriser, er dette rammeverket utilstrekkelig og viktig arbeid gjenstår. SLUG jobber for å få på plass en mekanisme under FN som kan sikre en rettferdig og regelbunden håndtering av statlige gjeldskriser. Les mer om gjeldshåndteringsmekanismer her.

For å forhindre nye gjeldskriser er ansvarlig finansiering nødvendig. SLUG jobber for at det skal opprettes et internasjonalt regelverk som sørger for åpenhet og ansvarlighet i låneprosessene og demokratisk forankring i låntakerland.

Du kan bidra til dette gjennom å engasjere deg og jobbe med gjeldsspørsmål, enten i SLUG eller i en av våre medlemsorganisasjoner. Den norske gjeldsbevegelsen, med SLUG i spissen, spilte en avgjørende rolle for å få slettet gjelden etter skipseksportkampanjen. Det viser at det nytter! Les mer om hvordan du kan engasjere deg her.

Facebook Twitter Email